Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

skjemte

verb

Opphav

norrønt skemta ‘korte tiden’, av skammr ‘kort’

Betydning og bruk

drive med skjemt (1;
spøke, fjase
Eksempel
  • du bare skjemter
  • brukt som adjektiv:
    • skjemtende småprat
Artikkelside

skjemme

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skjemme en kniv;
    • maten ble skjemt;
    • disse hyttene skjemmer landskapet
  2. bringe skam over, vanære
    Eksempel
    • navnet skjemmer ingen

Faste uttrykk

  • skjemme bort
    forkjæle eller degge for mye med noen slik at de får dårlige vaner
    • de skjemte bort datteren;
    • han skjemmer bort katten sin
  • skjemme seg
    skamme seg
  • skjemme seg ut
    bringe skam over seg selv;
    gjøre noe veldig dumt, dumme seg ut
Artikkelside

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

  1. opptre som spøkelse;
    gå igjen;
    Eksempel
    • det spøker der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
  2. være til stede;
    dukke opp
    Eksempel
    • noe spøker i tankene
  3. drive med spøk;
    skjemte, fjase
    Eksempel
    • de spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikke til å spøke med
    ikke god å komme ut for
  • spøke for
    være fare for;
    se stygt ut
    • det begynner å spøke for kornhøsten i år
Artikkelside

skjemt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjemte

Betydning og bruk

munter, spøkefull tale;
Eksempel
  • tåle skjemt;
  • alvor og skjemt
Artikkelside

gjøne

verb

Opphav

norrønt ginna ‘narre, lure’

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

skjemte

skjemta

verb

Opphav

norrønt skemta ‘korte tida’, av skammr ‘kort’

Tyding og bruk

drive med skjemt (1;
fjase, spøkje
Døme
  • du berre skjemtar med meg
  • brukt som adjektiv:
    • skjemtande ord
Artikkelside

skjemme

skjemma

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Tyding og bruk

  1. føre skam over;
    Døme
    • namnet skjemmer ingen;
    • skjemme seg ut;
    • skjemme ut heile slekta med framferda si
  2. Døme
    • skjemme maten – stelle maten så han blir vond på smak el. uetande;
    • hyttene skjemmer landskapet;
    • skjemme ein kniv – gjere egga slø
    • i perfektum partisipp:
      • skjemd mat;
      • ein skjemd ljå

Faste uttrykk

  • skjemme bort
    kjæle opp eller degge med nokon slik at dei får dårlege vanar
    • du skjemmer bort ungane;
    • ho skjemte bort katten sin
  • skjemme seg ut
    lage skam for seg sjølv;
    gjere noko særs dumt, dumme seg ut
  • skjemme ut
    vere til skam for;
    gjere det pinleg eller ubehageleg for
    • du skjemmer ut heile familien din
Artikkelside

skjemd 2, skjemt 2

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av skjemme

Tyding og bruk

  1. som skjemmest, skamfull
    Døme
    • eg er skjemd av det
  2. skadd, øydelagd
    Døme
    • lys hadde skjemt filmen;
    • fisken var skjemd
    • som har mista bitet
      • kniven er skjemd
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  6. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  7. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  8. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  9. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  10. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  11. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
Artikkelside

spøkje, spøke

spøkja, spøka

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det spøkjer der i huset;
    • den døde spøkjer der om nettene
  2. vere til stades;
    dukke opp
    Døme
    • noko spøkjer i tankane
  3. drive med spøk;
    fjase, skjemte
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøkje med
    ikkje god å kome ut for
  • spøkje for
    vere fare for;
    sjå stygt ut
    • det spøkjer for kornhausten
Artikkelside

gape

gapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gapa

Tyding og bruk

  1. opne munnen;
    ha munnen vidopen
    Døme
    • gap opp!
    • krokodilla gapte høgt
  2. glo dumt eller forundra (med open munn);
    Døme
    • ho vart berre ståande og gape
  3. rope, skråle;
    skravle;
    skjemte
    Døme
    • ho gapa og lo
  4. stå open;
    glipe mykje
    Døme
    • såret gapte
    • brukt som adjektiv
      • eit gapande sår;
      • eit gapande hol i skroget;
      • late etter seg eit gapande tomrom

Faste uttrykk

  • gape over
    • ta inn i munnen
      • gape over brødskiva
    • prøve å rå med
      • gape over for mykje
Artikkelside

sjonglere

sjonglera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin joculari ‘skjemte’

Tyding og bruk

  1. gjere kunststykke ved å halde fleire gjenstandar i lufta på éin gong
    Døme
    • sjonglere med ballar
  2. i overført tyding: behandle på ein fri (og uforsvarleg) måte;
    Døme
    • sjonglere med tala i ein rekneskap
Artikkelside

raljere

raljera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

gjere narr av;
gjøne, skjemte, harselere
Døme
  • dei raljerte over framlegget;
  • ho raljerer med dei sjølvhøgtidelege
Artikkelside

skjemtfull

adjektiv

Tyding og bruk

huga til å skjemte;
Artikkelside

gjøne

gjøna

verb

Opphav

norrønt ginna ‘dåre, lure’; samanheng med gine

Tyding og bruk

Døme
  • gjøne med nokon;
  • sitje og le og gjøne
Artikkelside
Side 1 av 3