Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
71 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

skje 2

verb

Opphav

lavtysk (ge)schen

Betydning og bruk

  1. hende, finne sted
    Eksempel
    • det skjedde en ulykke
  2. gå i oppfyllelse
    Eksempel
    • la din vilje skje
  3. bli til del
    Eksempel
    • gud skje lov
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sette bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

ramse opp

Betydning og bruk

si noe (utenatlært) raskt og mekanisk;
Se: ramse
Eksempel
  • ramse opp navn på alle gatene i byen;
  • hun ramset opp alt som hadde skjedd
Artikkelside

ramse 2

verb

Betydning og bruk

si noe (utenatlært) raskt og mekanisk;
lekse opp, regne opp
Eksempel
  • han ramset i vei

Faste uttrykk

  • ramse opp
    si noe (utenatlært) raskt og mekanisk;
    remse opp
    • ramse opp navn på alle gatene i byen;
    • hun ramset opp alt som hadde skjedd
Artikkelside

produksjonsfeil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

feil eller skade som har skjedd i produksjonen av en vare
Eksempel
  • det var alvorlige produksjonsfeil på bilen
Artikkelside

takk og pris

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
heldigvis;
Se: pris, takk
Eksempel
  • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
  • sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, ros, stas, prakt’, gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin pretium ‘verdi’

Betydning og bruk

  1. pengesum en betaler for en vare eller tjeneste;
    verdi i penger;
    Eksempel
    • prisen på melk;
    • store hytter ligger høyt i pris;
    • kjøpe noe til lav pris;
    • være verdt sin pris
  2. utmerkelse for særlig god innsats;
    premie i konkurranse
    Eksempel
    • dele ut priser i litteratur og musikk;
    • de norske løperne tok første og andre pris
  3. det å prise (3 noe eller noen;
    ros, lovprising
    Eksempel
    • synge fedrelandets pris

Faste uttrykk

  • for enhver pris
    uavhengig av konsekvensene
  • ikke for noen pris
    absolutt ikke, slett ikke
  • sette pris på
    verdsette, like;
    sette høyt
  • ta prisen
    være best;
    utmerke seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
    heldigvis
    • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
    • sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside

innsatsleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har ansvaret for å lede arbeidet på et sted der det har skjedd en ulykke, oppstått en farlig situasjon eller lignende
Eksempel
  • politiets innsatsleder var raskt på plass på ulykkesstedet
Artikkelside

ikke spare på kruttet

Betydning og bruk

ikke være tilbakeholden med å bruke sterke virkemidler;
komme med sterke uttalelser;
Se: krutt
Eksempel
  • han sparte ikke på kruttet da han fortalte om det som hadde skjedd
Artikkelside

krutt

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk krut, kortform av bussenkrut ‘børsekrydder’

Betydning og bruk

  1. eksplosivt stoff som blant annet brukes til drivmiddel i skytevåpen
    Eksempel
    • kuler og krutt
  2. i overført betydning: kraft, energi
    Eksempel
    • en kar med krutt i;
    • en sak med mye politisk krutt

Faste uttrykk

  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende
  • ikke spare på kruttet
    ikke være tilbakeholden med å bruke sterke virkemidler;
    komme med sterke uttalelser
    • han sparte ikke på kruttet da han fortalte om det som hadde skjedd
  • skyte med løst krutt
    komme med sterke, men uholdbare påstander
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

skje

verb

Opphav

lågtysk (ge)schen

Tyding og bruk

  1. bere til, gå føre seg, hende
    • det skjedde ei ulykke
  2. bli til del
    • gud skje lov
Artikkelside

oppsvulming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at noko har svulma opp eller auka i omfang
Døme
  • ei oppsvulming av årringane på treet;
  • det har skjedd ei oppsvulming av verksemda dei siste åra
Artikkelside

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    legg særleg merke til dette
    • du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside

mørkne

mørkna

verb

Opphav

norrønt myrkna; av mørk

Tyding og bruk

  1. bli mørk eller mørkare
    Døme
    • ho har mørkna i håret
  2. bli kveld eller natt;
    Døme
    • det mørknar tidleg om vinteren
  3. i overført tyding: få eit alvorleg, dystert eller sint uttrykk i ansiktet;
    jamfør mørk (4)
    Døme
    • han mørkna da han høyrde kva som hadde skjedd

Faste uttrykk

  • mørkne ute
    ikkje kome seg i hus før mørkeret kjem
Artikkelside

krut

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk krut, kortform av bussenkrut ‘børsekrydder’

Tyding og bruk

  1. eksplosivt stoff brukt mellom anna til drivmiddel i skytevåpen
    Døme
    • kuler og krut
  2. i overført tyding: kraft, energi
    Døme
    • ein kar med krut i;
    • ei sak med mykje politisk krut

Faste uttrykk

  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen
  • ikkje spare på krutet
    ikkje vere atterhalden med å bruke sterke verkemiddel;
    kome med sterke utsegner
    • han sparte ikkje på krutet da han fortalde kva som hadde skjedd
  • skyte med laust krut
    kome med sterke påstandar som det ikkje er hald i
Artikkelside

ikkje spare på krutet

Tyding og bruk

ikkje vere atterhalden med å bruke sterke verkemiddel;
kome med sterke utsegner;
Sjå: krut
Døme
  • han sparte ikkje på krutet da han fortalde kva som hadde skjedd
Artikkelside

kryssforhøyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kryss (1

Tyding og bruk

  1. avhøyr av vitne der både aktor og forsvarar stiller spørsmål
  2. i overført tyding: grundig utspørjing
    Døme
    • venene ville høyre alt om det som var skjedd, og utsette henne for reine kryssforhøyret
Artikkelside

som helst

Tyding og bruk

det skal vere;
i det heile;
Sjå: helst
Døme
  • kven som helst kan ha teke han;
  • kva som helst kan ha skjedd;
  • ho kan vere kvar som helst;
  • eg veit ikkje noko som helst om dette;
  • eg fekk inga som helst forklaring
Artikkelside

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Tyding og bruk

  1. brukt som superlativ (1 til gjerne (2: med størst lyst;
    jamfør heller (2
    Døme
    • eg vil aller helst sleppe;
    • vil du helst ha mjølk i kaffien?
    • gjere det ein helst vil
  2. mest sannsynleg;
    Døme
    • det er helst hans feil;
    • det er vel helst slik det heng saman;
    • det er no helst det som er feilen
  3. Døme
    • ein held seg helst saman med dei ein kjenner frå før;
    • det vil helst gå godt

Faste uttrykk

  • som helst
    det skal vere;
    i det heile
    • kven som helst kan ha teke han;
    • kva som helst kan ha skjedd;
    • ho kan vere kvar som helst;
    • eg veit ikkje noko som helst om dette;
    • eg fekk inga som helst forklaring
Artikkelside

heit

adjektiv

Opphav

norrønt heitr

Tyding og bruk

  1. særs varm
    Døme
    • fylle gryta med heitt vatn;
    • ein uvanleg heit sommar;
    • guten må ha feber, han er så heit;
    • den heitaste dagen på lenge
  2. Døme
    • heit debatt;
    • heit kjærleik;
    • det er heitt mellom dei
    • brukt som adverb
      • gå heitt for seg
  3. mykje omtalt;
    Døme
    • det heitaste bandet på festivalen;
    • ho er eit heitt namn i media om dagen
  4. Døme
    • ha heitt blod;
    • ei heit dame
  5. brukt i banning
    Døme
    • kva i heitaste helvete er det du gjer?
    • kva i heitaste har skjedd her?

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • få det heitt
    få det svært vanskeleg
    • han kjem til å få det heitt når dette blir oppdaga
  • heit i toppen
    sint
    • ho blei heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på
Artikkelside
Side 1 av 4