Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

skalle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skalli

Betydning og bruk

  1. hode på dyr eller menneske
    Eksempel
    • en glattbarbert skalle;
    • hun skjøt elgen rett i skallen
  2. hode som sete for tanker og forstand;
    jamfør hode (3)
    Eksempel
    • ha lite vett i skallen
  3. Eksempel
    • være rynkete i skallen;
    • flytte brillene opp i skallen
  4. støt med pannen;
    jamfør springskalle
    Eksempel
    • gi noen en skalle
  5. tørr, steinete jordrygg
  6. banke (1, 1) i sjøen
Artikkelside

skalle 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som skalle (1, opprinnelig ‘skinn fra skallen på rein’

Betydning og bruk

vinterskotøy av reinskinn med hårene ut
Eksempel
  • samiske skaller
Artikkelside

skrukk

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt skrokkr ‘sammenskrumpet kropp’

Betydning og bruk

ujevnhet på en flate;
rynke, fold
Eksempel
  • ha skrukker i skallen;
  • få en skrukk på kjolen

Faste uttrykk

  • i skrukk
    sammenstuet, krøllete (2)
  • skrukk i skrukk
    med mange skrukker
    • dressen er skrukk i skrukk etter et par timers bruk
Artikkelside

sletne

verb

Betydning og bruk

bli slett(ere)
Eksempel
  • terrenget sletnet noe;
  • rynkene i skallen sletnet
Artikkelside

øyehule, øyenhule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hvert av to hulrom på framsiden av skallen der øyeeplet ligger
Artikkelside

hornrot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rot (1

Betydning og bruk

sted der et horn (1) er festet til skallen
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

skalle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skalli; samanheng med skål (1

Tyding og bruk

  1. hovud på dyr eller menneske
    Døme
    • barbere skallen;
    • bukken fekk ei kule i skallen
  2. hovud som sete for tankar og vit;
    jamfør hovud (3)
    Døme
    • ha lite vit i skallen
  3. Døme
    • ha rukker i skallen;
    • flytte brillene opp i skallen
  4. støyt med panna;
    jamfør springskalle
    Døme
    • gje nokon ein skalle
  5. tørr, steinete jordrygg
  6. banke (1, 1) i sjøen
Artikkelside

skalle 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som skalle (1, opphavleg ‘skinn frå skallen på rein’

Tyding og bruk

vinterskotøy av reinskinn med håra ut
Døme
  • samiske skallar
Artikkelside

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga

Tyding og bruk

  1. støyte eller renne skallen eller horna mot noko;
    Døme
    • geitene stanga kvarandre;
    • ho stanga hovudet i dørkarmen;
    • han stanga ballen i målet
  2. i overført tyding: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
    Døme
    • køen stod og stanga;
    • stange mot lover og paragrafar

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
      støyte (2), dunke
      • båten stanga seg gjennom isen
    • streve for å kome seg fram
      • bilkøen stanga seg fram;
      • dei stanga seg gjennom folkemengda
Artikkelside

som ein nyslegen toskilling

Tyding og bruk

som er skinande, rein og blank;
Sjå: nyslegen
Døme
  • skallen hans var som ein nyslegen toskilling
Artikkelside

nyslegen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som nyleg er slegen eller kutta;
    Døme
    • nyslege gras
  2. som nyleg er vorten eller utnemnd til noko;
    Døme
    • ein nyslegen riddar av St. Olav;
    • den nyslegne doktoren heldt tale
  3. som nyleg er mynta (2 eller prega;
    Døme
    • ein nyslegen femøring

Faste uttrykk

  • som ein nyslegen toskilling
    som er skinande, rein og blank
    • skallen hans var som ein nyslegen toskilling
Artikkelside

skrukk

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt skrokkr ‘samanskrumpa kropp’

Tyding og bruk

ujamne på ei flate;
rukke, fald
Døme
  • ha skrukkar i skallen;
  • slette ein skrukk på duken

Faste uttrykk

  • i skrukk
    samanstua, krøllete (2)
  • skrukk i skrukk
    med mange skrukkar;
    svært skrukkete eller rukkete
    • andletet til den gamle var berre skrukk i skrukk
Artikkelside

rukke 2

rukka

verb

Opphav

av rukke (1

Tyding og bruk

Døme
  • rukke skallen

Faste uttrykk

  • rukke på nasen
    vise misnøye
Artikkelside

hornrot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1

Tyding og bruk

stad der eit horn (1) er festa til skallen
Artikkelside

augehole, augehòle, augnehòle, augnehole

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvart av to holrom på framsida av skallen der augeeplet ligg
Artikkelside

sletne

sletna

verb

Tyding og bruk

bli slett (3, 1), slettare
Døme
  • vegen sletna og vart breiare;
  • rukkene i skallen sletna
Artikkelside