Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
40 результатів
Словник букмола
16
oppslagsord
ruse
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
rus
Значення та вживання
beruse
;
jamfør
ruset
Приклад
øl ruser
brukt som
adjektiv
:
rusende
drikk
Фіксовані вирази
ruse seg
bruke rusmiddel
ruse seg på alkohol
;
de ruset seg på heroin
Сторінка статті
ruse
3
III
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
storme fram
;
styrte
(1)
Приклад
keeperen ruste ut og snappet ballen
;
elgen har rust utfor et stup
la motor gå med høyt turtall uten å ta ut drivkraft
Приклад
sjåføren ruste motoren
Сторінка статті
ruse
1
I
іменник
чоловічий або жіночий
Показати відмінювання
Походження
fra
lavtysk
;
opprinnelig
trolig
keltisk
Значення та вживання
fiskeredskap formet som en utspilt pose med traktformet åpning
;
jamfør
teine
(1)
Сторінка статті
teine
іменник
чоловічий або жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
teina
;
av
tein
(
1
I)
Значення та вживання
fiskeredskap
i netting, spiler
eller lignende
med et rom med en traktformet åpning der hummer, krabbe, kreps
eller lignende
blir fanget
;
jamfør
ruse
(
1
I)
Приклад
trekke teiner
;
de satte teinene om kvelden
som etterledd i ord som
hummerteine
spøkelsesteine
kløvmeis
flettet av
vidjer
Сторінка статті
buse
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
lavtysk
busen
‘svire’
;
beslektet
med
bus
(
3
III)
Значення та вживання
storme, ruse fram (uten å tenke seg om)
Приклад
buse fram i trafikken
;
hun bare
buser
på
Фіксовані вирази
buse ut
si noe brått og ubetenksomt
buse
ut med egne meninger
Сторінка статті
beruse
дієслово
Показати відмінювання
Вимова
beruˊse
Походження
fra
tysk
;
av
rus
Значення та вживання
ruse
(
2
II)
;
gjøre beruset, drukken
Приклад
beruse seg i vin
;
beruse seg på opium
Фіксовані вирази
berusende drikk
drikk som inneholder over 2,5 volumprosent alkohol
;
rusdrikk
Сторінка статті
åleruse
іменник
жіночий або чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
ruse
(
1
I)
til å fange ål i
Сторінка статті
druse
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
kaste eller sparke hardt og målrettet i en bestemt retning
;
dryle
(1)
Приклад
druse ballen i mål
;
druse snøballen i veggen
slå eller sparke hardt
;
støte
(1)
;
dryle
(2)
Приклад
druse ned fienden
;
druse til ballen
falle tungt
;
dumpe
(
1
I
, 1)
,
deise
(1)
Приклад
druse i bakken
storme fram
;
ruse
(
3
III
, 1)
,
styrte
(3)
;
peise
(
1
I
, 2)
på
Приклад
politiet var på vei, så jeg druste av gårde
;
hun druste gjennom spillelista
Сторінка статті
rus
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
av
ruse
(
3
III)
Значення та вживання
tilstand med blant annet følelse av velvære, økt impulsivitet og nedsatt vurderingsevne, utløst av alkohol, narkotika eller annet rusmiddel
;
fyll
(
1
I)
Приклад
få seg en
rus
;
sove ut
rusen
;
leve et liv i rus
;
slite med rus og traumer
oppstemt sinnstilstand
;
ekstase
(1)
Приклад
i begeistringens
rus
Сторінка статті
kalv
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
kalfr
Значення та вживання
unge av storfe og visse andre
drøvtyggere
Приклад
slakte en
kalv
;
både kua og kalven står i fjøset
;
elgkua og kalven
som etterledd i ord som
gjøkalv
elgkalv
kalvekjøtt
Приклад
ha kalv til middag
om folk:
dumming
,
kløne
(
1
I)
Приклад
han er en
kalv
til å sparke fotball
stykke av bre som har
kalvet
(
2
II)
åpning til
eller
del av teine og ruse
;
buk
(3)
i not
myk ved nærmest margen i trestamme
;
revne rundt
eller
i årring
tynn line som danner kjerne i tau
Сторінка статті
Словник нюношка
24
oppslagsord
ruse
2
II
rusa
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
rus
(
1
I)
Значення та вживання
valde rus
;
gjere drukken
;
jamfør
rusa
Приклад
ølet rusar
brukt som
adjektiv
:
rusande drikk
Фіксовані вирази
ruse seg
bruke rusmiddel
ruse seg på sprit
;
dei rusa seg på amfetamin
Сторінка статті
ruse
3
III
rusa
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
storme fram
;
styrte
(1)
Приклад
keeperen rusa ut og tok ballen
;
han har rusa ned frå taket
gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
Приклад
ho rusa motoren
Сторінка статті
ruse
4
IV
rusa
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
rus
(
2
II)
Значення та вживання
rekne ut etter laust skjøn
;
kalkulere
Сторінка статті
ruse
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
gjennom
dansk
;
frå
lågtysk
, opphavleg truleg
keltisk
Значення та вживання
fiskereiskap forma som ein utspila pose med trektforma opning
;
jamfør
teine
(1)
Сторінка статті
tysje
tysja
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
norrønt
þysja
‘ruse fram’
;
samanheng
med
tose
(
3
III)
Значення та вживання
rasle
(1)
,
tuske
(
3
III
, 1)
Приклад
det tys i krattet
yre
(
3
III
, 1)
,
kry
(
3
III)
,
aule
(2)
Приклад
det tuste med maur
Сторінка статті
druse
3
III
drusa
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
kaste eller sparke hardt og målretta
;
dryle
(1)
Приклад
han druste ballen opp i vinkelen
;
druse til broren sin
slå eller sparke hardt
;
støyte
(1)
;
dryle
(2)
Приклад
druse til ballen
falle tungt
;
dumpe
(
1
I
, 1)
,
deise
(1)
Приклад
druse i bakken
;
i neste augeblink druste det mektige dyret ned i sjøen igjen
storme fram
;
ruse
(
3
III
, 1)
,
styrte
(3)
;
peise
(
1
I
, 2)
på
Приклад
vi druser i veg
;
bandet druste til med ein god gammal slager
drysse
(1)
drjose
Приклад
det druste halm ned på henne
;
glitteret druste ned på papiret
Сторінка статті
teine
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
teina
;
av
tein
(
1
I)
Значення та вживання
fiskereiskap
i netting, spiler
eller liknande
med eit rom med ei trektforma opning der hummar, krabbe, kreps
eller liknande
blir fanga
;
jamfør
ruse
(
1
I)
Приклад
setje teiner
;
dei trekte teinene om morgonen
som etterledd i ord som
hummarteine
spøkjelsesteine
kløvmeis
fletta av
vidjer
Сторінка статті
slå
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
slá
Значення та вживання
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Приклад
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Приклад
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Приклад
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Приклад
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Приклад
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Приклад
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Приклад
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
Приклад
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Приклад
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Приклад
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Приклад
slå ein tunnel
;
slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Приклад
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Приклад
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Приклад
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Приклад
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Приклад
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Фіксовані вирази
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
klubben slo frå seg i finalen
gje opp tanken på
dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
lynet slo ned i nærleiken
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
straffe
;
kjempe mot
skulen slo hardt ned på mobbing
redusere
sjåføren slo ned på farten
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
opne
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
slå opp i ordboka
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjere slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
om dør, vindauge og liknande: svinge utover
dører som slår ut
Сторінка статті
buse
2
II
busa
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
busen
‘svire’
;
samanheng
med
bus
(
3
III)
Значення та вживання
storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Приклад
buse fram
;
buse på
Фіксовані вирази
buse ut
seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
ho kunne ikkje buse ut med kva som helst
Сторінка статті
åleruse
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
ruse
(
1
I)
til å fange ål i
Сторінка статті
1
2
3
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100