Nynorskordboka
buse 2
busa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å busaå buse | busarbuser | buste | har bust | bus! |
busar | busa | har busa | bus!busa!buse! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
bust + substantiv | bust + substantiv | den/det buste + substantiv | buste + substantiv | busande |
busa + substantiv | busa + substantiv | den/det busa + substantiv | busa + substantiv |
Opphav
av lågtysk busen ‘svire’; samanheng med bus (3Tyding og bruk
storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Døme
- buse fram;
- buse på
Faste uttrykk
- buse utseie, sleppe or seg noko i tankeløysa
- ho kunne ikkje buse ut med kva som helst