Nynorskordboka
yre 4
yra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å yraå yre | yrer | yrte | har yrt | yr! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
yrt + substantiv | yrt + substantiv | den/det yrte + substantiv | yrte + substantiv | yrande |
Opphav
jamfør yrje (2; i avlydshøve til aure (3Tyding og bruk
- om fiskestim: lage yr (2, 2);òg upersonleg
Døme
- det yrer av sildestimen
- om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen;òg upersonleg
Døme
- det yrer i kroppen, i hovudet
- òg: bruse, strøyme (1
- blodet yrer i årene