Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

rektor

substantiv hankjønn

Uttale

rekˊtor, i flertall rekˊtorer; rektoˊrer

Opphav

fra latin ‘styrer’; av regere jamfør regjere

Betydning og bruk

leder av skole, universitet eller høgskole

regjere

verb

Opphav

latin regere ‘styre’; beslektet med rex ‘konge’

Betydning og bruk

  1. styre, ha makten
    Eksempel
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • pengene regjerer verden
  2. husere, herse med
    Eksempel
    • gikta regjerer i kroppen

regi

substantiv hankjønn

Uttale

resjiˊ

Opphav

fra fransk; av latin regere ‘styre, forvalte’

Betydning og bruk

  1. iscenesettelse, oppsetning av teaterforestilling, sceneledelse i film, opera eller teaterstykke
    Eksempel
    • regien var ved NN
  2. Eksempel
    • drive noe i offentlig regi

regent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av regere ‘styre’

Betydning og bruk

riksstyrer, statssjef

dirigere

verb

Opphav

av latin dirigere, av di- og regere ‘rette, styre’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

  1. lede eller sende i en bestemt retning
    Eksempel
    • dirigere trafikken;
    • dirigere menneskemassene ut av byen
  2. kommandere over;
    bestemme, styre
    Eksempel
    • bli dirigert ovenfra;
    • la seg dirigere av andre;
    • det er han som dirigerer alt der i huset
  3. lede kor eller orkester ved framføringen av et musikkverk;
    lede framføringen av et musikkverk
    Eksempel
    • dirigere orkesteret;
    • komponisten dirigerte sitt eget verk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

rektor

substantiv hankjønn

Uttale

rekˊtor, i fleirtal rekˊtorar; rektoˊrar

Opphav

frå latin ‘styrar’; av regere, jamfør regjere

Tyding og bruk

leiar av skule, høgskule eller universitet

regime

substantiv inkjekjønn

Uttale

utt resjiˋme

Opphav

frå fransk; av latin regere ‘styre, forvalte’

Tyding og bruk

ofte nedsetjande: (stats)styre, styreform
Døme
  • eit reaksjonært regime

regi

substantiv hankjønn

Uttale

utt resjiˊ

Opphav

frå fransk; av latin regere ‘styre, forvalte’

Tyding og bruk

  1. (kunstnarleg, profesjonell) planlegging, innøving og samordning av ei framføring;
    leiing og styring av ei innspeling eller liknande av film el ein biletserie
    Døme
    • regien var ved NN
  2. sceneleiing i film, opera eller teaterstykke
  3. Døme
    • drive noko i offentleg regi

regjere

regjera

verb

Opphav

frå latin av regere ‘styre’, samanheng med rex ‘konge’

Tyding og bruk

  1. styre, ha makta
    Døme
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • regjere i, over eit land;
    • pengane regjerer verda
  2. husere, herse med, bråke
    Døme
    • gikta regjerer i kroppen;
    • ungane herja og regjerte

regent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av regere ‘styre’

Tyding og bruk

riksstyrar, ofte om tronarving eller fyrste som mellombels styrer for konge
Døme
  • kronprinsregent

dirigere

dirigera

verb

Opphav

av latin dirigere, av di- og regere ‘rette, styre’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. leie eller sende i ei viss retning
    Døme
    • dirigere trafikken forbi ulykkesstaden
  2. styre med påbod;
    rå over
    Døme
    • ikkje la seg dirigere;
    • dei ynskjer å sentralstyre og dirigere lærarutdanninga
  3. leie kor eller orkester ved framføringa av eit musikkverk;
    leie framføringa av eit musikkverk
    Døme
    • dirigere eit ungdomskor;
    • dirigere ein symfoni