Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
63 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

råke 4

verb

Opphav

av lavtysk raken ‘nå, ramme’

Betydning og bruk

  1. komme borti;
    nå målet;
    Eksempel
    • eleven råkte vinduet med snøballen
  2. utsette for skadelig eller ubehagelig påvirkning
    Eksempel
    • hun ble råket av sorg
  3. Eksempel
    • vi råkte kjenninger

Faste uttrykk

  • råke på
    støte på;
    komme over
    • jeg råkte på dem i byen
  • råke til
    slumpe til
    • jeg råkte til å finne akkurat det jeg lette etter
  • råke ut for
    komme ut for
    • han har råkt ut for en ulykke
Artikkelside

råke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hroki

Betydning og bruk

toppmål (2), råkmål
Artikkelside

råke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ráki

Betydning og bruk

væske eller spytt i munnen
Artikkelside

råke 3

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Betydning og bruk

fugl med vakre farger av familien Coraciidae, som særlig lever i tropene
Artikkelside

råke på

Betydning og bruk

støte på;
komme over;
Sjå: råke
Eksempel
  • jeg råkte på dem i byen
Artikkelside

råke ut for

Betydning og bruk

komme ut for;
Sjå: råke
Eksempel
  • han har råkt ut for en ulykke
Artikkelside

råke til

Betydning og bruk

slumpe til;
Se: råke
Eksempel
  • jeg råkte til å finne akkurat det jeg lette etter
Artikkelside

treffe

verb

Opphav

tysk treffen; samme opprinnelse som drepe

Betydning og bruk

  1. møte, finne, få kontakt med
    Eksempel
    • de traff hverandre i utlandet;
    • vi traff dem ikke hjemme;
    • hun er vanskelig å treffe i kontortiden;
    • på loppemarkedet kan en treffe på ganske verdifulle ting
  2. Eksempel
    • føle seg truffet – ta innover seg;
    • treffe spikeren på hodet – se spiker;
    • han ble truffet av en kule;
    • treffe blinken
  3. hende tilfeldig eller uventet, inntreffe
    Eksempel
    • det traff seg slik at det ble uvær på fjellet
  4. Eksempel
    • treffe et valg
Artikkelside

råkmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av råke (1 og mål (1

Betydning og bruk

Artikkelside

kalamitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk calamité; fra latin calamitas

Betydning og bruk

uheldig situasjon;
(pinlig) uhell eller ulykke
Eksempel
  • råke ut i kalamiteter
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

råke 3

råka

verb

Opphav

av lågtysk raken ‘nå, ramme’

Tyding og bruk

  1. kome borti;
    nå målet;
    jamfør råkande
    Døme
    • skotet råka henne i aksla
  2. utsetje for skaldeleg eller lei påverknad;
    Døme
    • ho vart råka av alvorleg sjukdom
  3. Døme
    • vi råka kjenningar

Faste uttrykk

  • råke på
    støyte på;
    kome over
    • eg råka på naboen på butikken
  • råke til
    slumpe til
    • eg råka til å finne akkurat det eg leitte etter
  • råke ut for
    kome ut for
    • dei har råka ut for eit uhell
Artikkelside

råke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hráki

Tyding og bruk

væske eller spytt i munnen
Artikkelside

råke 2

substantiv hokjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

fugl med vakre fargar av familien Coraciidae, som særleg lever i tropane
Artikkelside

få ram på

Tyding og bruk

vinne over;
råke, ramme;
Sjå: ram
Artikkelside

kome ut å køyre

Tyding og bruk

råke ut i vanskar;
Sjå: køyre
Artikkelside

råke til

Tyding og bruk

slumpe til, hende;
Sjå: råke
Artikkelside

råke på

Tyding og bruk

støyte på; finne, kome over; kome på, hugse;
Sjå: råke
Artikkelside

trakke nokon på liktåa

Tyding og bruk

råke nokon på eit ømt punkt;
Sjå: liktå
Artikkelside

gå ut over

Tyding og bruk

råke (nokon), verke på, få følgjer for;
Sjå: gå
Artikkelside

trø nokon på tærne

Tyding og bruk

kome for nær innpå einemerka eller rettane (til nokon), råke på ømme punkt, støyte, fornærme, krenkje, plage;
Sjå: tå
Artikkelside
Side 1 av 6