Nynorskordboka
treffe
treffa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å treffaå treffe | treffer | trefte | har treft | treff! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
treft + substantiv | treft + substantiv | den/det trefte + substantiv | trefte + substantiv | treffande |
Opphav
tysk treffen; same opphav som drepeTyding og bruk
- nå, finne målet;
Døme
- treffe midt i blinken;
- snøballen trefte glasruta;
- soldaten var treft
Døme
- det trefte seg slik at dei fekk reise i lag