Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
59 treff
Bokmålsordboka
34
oppslagsord
post
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
postis
‘dørstolpe’
Betydning og bruk
særlig
i
sammensetninger
:
stolpe
(
1
I
, 1)
,
støtte
(
1
I)
,
stokk
(
1
I
, 1)
Eksempel
dør
post
, vindus
post
, vann
post
Artikkelside
post
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
italiensk
posto
;
av
latin
ponere
‘stille, sette’
Betydning og bruk
sted for vakthold, utkikk, kontroll
eller lignende
Eksempel
et orienteringsløp med åtte
poster
;
være på sin
post
(mot noe(n
))
–
på vakt, årvåken
;
stå på
post
under jakt
;
ta
post
bak hushjørnet
;
soldatene stod på sine
poster
mannskap på
post
(
1
I)
Eksempel
for
post
, lytte
post
, vakt
post
;
kalle tilbake
posten
på høyde 212
(underordnet) stilling
Eksempel
lærer
post
;
søke halv
post
;
hun tok seg
post
i byen
underavdeling i en sykehusavdeling
Artikkelside
post
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
posta
;
av
latin
ponere
‘sette, stille’
Betydning og bruk
ledd
,
punkt
Eksempel
neste
post
på programmet
;
anke
post
, klage
post
postering i regnskap
Eksempel
gjennomgå et regnskap
post
for
post
;
aksje
post
Artikkelside
post
4
IV
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
;
av
middelalderlatin
posta
,
egentlig
‘sted der posthester står oppstilt’
Betydning og bruk
posthus
Eksempel
gå på
posten
med et brev
postverk
Eksempel
arbeide i
posten
samling brev, aviser, pakker
eller lignende
sendt gjennom et postverk
Eksempel
hente
posten
;
få et brev i, med
posten
Artikkelside
brev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bréf
;
av
middelalderlatin
breve
(
scriptum
) ‘kort (skriv)'
Betydning og bruk
skriftlig melding sendt med posten i konvolutt
Eksempel
skrive
brev
;
sende brev til noen
;
få
brev
i posten
;
motta anonyme
brev
skrift som opprinnelig var fra en apostel til en menighet
eller
person
Eksempel
Paulus’
brev
til romerne
;
Paulus’ brev til Titus
dokument
(1)
som hjemler, bekrefter, erklærer noe
Eksempel
få
brev
på noe
som etterledd i ord som
borgerbrev
handelsbrev
svennebrev
Faste uttrykk
åpent brev
skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
Artikkelside
oppmuntring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å muntre opp
Eksempel
jeg prøvde meg med en forsiktig oppmuntring
noe som oppmuntrer
Eksempel
sende en oppmuntring i posten
Artikkelside
framsending
,
fremsending
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å sende brev, pakke og lignende (helt fram til mottaker)
Eksempel
Posten skal sørge for rask framsending av prøvemateriale
Artikkelside
komme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
koma
Betydning og bruk
nærme seg
;
bevege seg mot
Eksempel
det
kommer
noen nedover veien
;
der
kommer
bussen
;
hunden kom settende
;
de kom farende i full fart
;
kom nå, da!
nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling)
;
ankomme, innfinne seg
Eksempel
hun
kommer
nok snart
;
det har kommet mange gjester
;
det ble mørkt før de kom fram
;
det begynte å
komme
varme i lufta
;
hjemlengselen kom over henne
;
han vred seg når smertene kom
;
svaret kom omgående
;
er posten
kommet
?
kom snart igjen!
bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
Eksempel
komme i brann
;
han kom ikke til skade
;
hun kom til bevissthet i går
;
komme til krefter etter sykdommen
;
komme
til seg selv
;
komme
i tanker om noe
;
komme
i stemning
bli synlig
;
dukke opp
Eksempel
nå
kommer
sola
;
komme
fram bak en stein
;
bilen kom rundt svingen
;
komme
i avisen
;
boka kom ut i fjor
;
det kom fram at konflikten hadde vart lenge
utgå fra
;
stamme fra
Eksempel
et sted må pengene
komme
fra
;
de
kommer
fra en fornem familie
;
hvor
kommer
du fra?
følge
(
3
III
, 2)
Eksempel
uka som
kommer
;
det
kommer
under neste kapittel
;
de kom like bak oss
;
etter a kommer b
brukt som adjektiv:
kommende slekter
nå (til et visst punkt, en viss tilstand
eller lignende
)
Eksempel
båten kom vel i havn
;
de kom velberget over fjellet
;
komme
til enighet om noe
;
komme
til side 72 i boka
;
komme
på fote igjen
;
komme
til makten
;
vi
kommer
ingen vei uten hjelp
;
dette problemet
kommer
vi ikke forbi
være utstyrt (med)
Eksempel
bilmodellen
kommer
også med en større motorvariant
få orgasme
Faste uttrykk
ikke komme på tale
være uaktuelt
det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
kom an!
skynd deg!
bli med!
komme an på
avhenge av
det kommer an på om jeg får fri den dagen
komme av
ha sitt opphav i
;
skyldes
forsinkelsen kom av mye trafikk
komme borti
støte borti
;
berøre
jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
ha å gjøre med
;
få kontakt med
bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
komme for en dag
bli avslørt
;
bli oppdaget
sannheten kom for en dag mange år senere
komme fram med
vise, røpe
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme i gang
begynne
komme opp i
bli dratt inn i noe uten å ville det
hum kommer stadig opp i problemer
bli trukket ut til å ha eksamen i
hele klassen kom opp i engelsk
komme opp med
finne fram til, foreslå
de kom opp med mange gode ideer
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
komme på
få en idé eller tanke
;
huske
dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på
;
jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
komme seg fra
lure seg unna noe
komme seg
bli bedre
åker og eng kom seg fort etter at det kom regn
;
hun har
kommet
seg etter influensaen
;
han har kommet seg i matte det siste året
komme til livs
få gjort ende på (noe eller noen)
vi må komme mobbingen til livs
komme til verden
bli født
hun kom til verden i mai
komme til å
om framtid:
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 3)
hun kommer til å greie oppgaven
slumpe
(2)
;
få mulighet til
han kom til å tenke på noe
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
komme ut for
bli utsatt for
jeg kom ut for et uhell i går
komme ut
bli utgitt
romanen kommer ut til høsten
bli kjent
dette er konfidensielt og må ikke komme ut
stå fram
;
fortelle andre at en er skeiv
han kom ut som homofil for mange år siden
Artikkelside
pakke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pakki
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
en
eller
flere gjenstander lagt i papiromslag, eske
eller lignende
;
(innpakket) gave
Eksempel
få en pakke i posten
;
en
pakke
knekkebrød
;
det var mange
pakker
under juletreet
som etterledd i ord som
matpakke
sigarettpakke
samling av forslag, tiltak
eller
tilbud som er samordnet til en helhetsløsning
som etterledd i ord som
kanalpakke
krisepakke
skattepakke
Faste uttrykk
full pakke
alt som hører med
på julaften blir det full pakke med ribbe, medisterkaker og pinnekjøtt
hele pakka
alt som hører med
bryllup med hvit kjole og hele pakka
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Betydning og bruk
omkring, rundt
Eksempel
ha et belte om livet
;
dreie om hjørnet
;
slå om seg
;
verne om noe
over, gjennom, via
Eksempel
legge veien om Paris
ved siden av
Eksempel
side om side
;
par om par
når det gjelder
;
angående
Eksempel
snakke om noe
;
bli enig om noe
;
det er trangt om plassen
som er med på eller tar del i
Eksempel
det var mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
om dagen
;
om sommeren
;
før om årene
;
om en uke
;
han var ikke sen om å gjøre det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Eksempel
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bære om posten
;
se seg om
brukt som adverb: i en annen retning
;
på en ny måte
Eksempel
vende om
;
venstre om
;
legge helt om
;
skape seg om
;
kjolen må sys om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
om hverandre
hulter til bulter
;
sammenblandet
luer, skjerf og votter lå om
hverandre
i esken
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
være om seg
brukt med trykk på ‘om’: være frampå
det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
år om annet
hvert år
et og annet år
;
av og til
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
post
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
postis
‘dørstolpe’
Tyding og bruk
særleg
i
samansetningar
:
stolpe
(
1
I)
,
støtte
(
1
I)
;
planke
(
1
I)
,
brett
(
2
II)
Døme
dobbel låvedør med post i midten
;
vasspost
;
vindaugspost
Artikkelside
post
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
posto
;
av
latin
ponere
‘setje, stille’
Tyding og bruk
tilvist stad for vaktteneste
;
kontrollpunkt
;
i jaktmål: stad i terrenget der ein ventar at viltet skal syne seg
Døme
stå på post
;
forpost
;
vere på sin post
;
postane i eit orienteringsløp
;
elgpost
underavdeling i sjukehus
Døme
tre postar på 20 senger kvar
(underordna) stilling
Døme
lærarpost
;
søkje halv post
;
seie opp posten (sin)
Artikkelside
post
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
posta
;
av
latin
ponere
‘setje, stille’
Tyding og bruk
led
(
2
II)
,
punkt
,
innslag
Døme
neste post på programmet
;
faste programpostar i NRK
sum(4,1,2,3),
beløp
Døme
summere postane i rekneskapen
Artikkelside
post
4
IV
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
av
;
mellomalderlatin
posta
,
eigenleg
‘stad der posthestar står oppstilte’
Tyding og bruk
posthus
Døme
gå på posten med eit brev
postverk
Døme
arbeide i posten
;
få brev i posten
(samling av) brev, aviser, pakker
eller liknande
, send gjennom Postverket
Døme
hente posten
;
ulevert, uframkomen, ugreidd post
;
Artikkelside
brev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bréf
;
mellomalderlatin
breve
(
scriptum
) ‘stutt (skriv)'
Tyding og bruk
skriftleg melding frå ein avsendar til ein mottakar send med posten i konvolutt
Døme
eit handskrive brev
;
skrive brev til nokon
;
sende brev til nokon
;
få brev i posten
skrift som opphavleg var frå ein apostel til ein kyrkjelyd
eller
einskildperson
Døme
Paulus’ brev til romarane
;
Paulus’ brev til Titus
skriven melding til kunngjering, stadfesting
eller
heimel
;
dokument
(1)
Døme
ha brev på noko
;
få brev på borgarrett
som etterledd i ord som
borgarbrev
handelsbrev
pantebrev
Faste uttrykk
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
Artikkelside
oppmuntring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å muntre opp
Døme
stotre fram ei forsiktig oppmuntring
noko som muntrar opp
Døme
sende ei lita oppmuntring i posten
Artikkelside
pakke
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pakki
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
noko som er pakka i papir, eske
eller liknande
;
(innpakka) gåve
Døme
få ei pakke i posten
;
ei pakke kjøtdeig
;
få mange pakker til jul
som etterledd i ord som
matpakke
sigarettpakke
knippe av framlegg, tilbod
eller
tiltak samordna til ei heilskapsløysing
som etterledd i ord som
kanalpakke
krisepakke
skattepakke
Faste uttrykk
full pakke
alt som høyrer med
på sjukehuset fekk eg full pakke med sprøyter og medisinar
heile pakka
alt som høyrer med
17. mai med bunader, sløyfer, barnetog og heile pakka
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
samanblanda
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
hulter til bulter
;
samanblanda
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
krav
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krǫf
Tyding og bruk
det å
krevje
(1)
;
noko som blir kravd
;
vilkår
Døme
innfri krava
;
kome med krav om lønsauke
;
eit krav om respekt
;
stille visse krav for å vere med
;
stå på krava
lovfesta rett til å krevje noko, særleg pengar eller andre verdiar
Døme
ha krav i buet
kravbrev
Døme
få krav i posten
Faste uttrykk
gjere krav på
hevde retten til å krevje
alle dei tre sønene gjorde krav på arven
ha krav på
ha rett til å krevje
ha krav på erstatning
Artikkelside
skaft
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skapt
Tyding og bruk
langt handtak på ein reiskap
eller
eit våpen
;
skjefte
(
2
II)
Døme
knivskaft
;
riveskaft
;
økseskaft
del av ein støvel
og liknande
frå rista og oppover leggen
som etterledd i ord som
støvelskaft
i
botanikk
:
stilk
kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovlene i ein vev er trædde inn på
kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
Faste uttrykk
ryke av skaftet
òg: miste plassen, posten sin
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100