Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig, brukbar, dyktig’

Betydning og bruk

som gjør eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Eksempel
  • han er en nyttig person for klubben;
  • en nyttig oppfinnelse;
  • nyttige opplysninger

Faste uttrykk

  • gjøre seg nyttig
    hjelpe til
  • nyttig idiot
    naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
    • lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet
Artikkelside

ressursperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har egenskaper og kunnskap som er nyttige for andre;
Artikkelside

ull

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ull

Betydning og bruk

  1. hår på eller av sau (og visse andre dyr)
    Eksempel
    • et plagg av ull
  2. i sammensetninger: masse av hår, tråder eller fibrer
    Eksempel
    • bomull, myrull, stålull, treull

Faste uttrykk

  • av samme ulla
    av samme (tvilsomme) slaget
    • de to partiene er av samme ulla
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
Artikkelside

skrik

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lyd av skriking
Eksempel
  • skrik og skrål;
  • sette i et skrik

Faste uttrykk

  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • siste skrik
    nyeste mote
    • rysjer og volanger er siste skrik fra Paris
Artikkelside

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Betydning og bruk

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Eksempel
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Eksempel
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • få mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Eksempel
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Eksempel
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Eksempel
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke
Artikkelside

bruk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av bruke

Betydning og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Eksempel
    • gjøre bruk av elektroniske hjelpemidler;
    • bare til utvortes bruk;
    • sofaen var slitt av bruk;
    • alt til sitt bruk
  2. Eksempel
    • bruken av elektrisitet og olje
  3. Eksempel
    • ta hensyn til gammel bruk og hevd

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • nyttige ting en kan få bruk for
  • gå av bruk
    bli stadig mindre brukt
    • denne betegnelsen har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    behøve
    • jeg har alt jeg har bruk for
  • skikk og bruk
    vanlig og tradisjonsbundet væremåte
    • han har ikke lært skikk og bruk hjemme
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • de tok i bruk nye metoder
Artikkelside

behagelig

adjektiv

Uttale

behaˊgeli

Opphav

av lavtysk behagelik; jamfør behage

Betydning og bruk

som gir en følelse av velvære;
tiltalende, forekommende
Eksempel
  • en behagelig reise;
  • behagelige klær;
  • behagelige temperaturer;
  • alt som gjør livet behagelig;
  • hun har et behagelig vesen
  • brukt som substantiv:
    • forene det nyttige med det behagelige
Artikkelside

mye skrik og lite ull

Betydning og bruk

Sjå: mye, skrik, ull
  1. store anstrengelser uten nyttige resultater
  2. mye oppstyr uten særlig grunn
Artikkelside

få bruk for

Betydning og bruk

få behov for;
Se: bruk
Eksempel
  • nyttige ting en kan få bruk for
Artikkelside

vekst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫxtr; av vokse (2

Betydning og bruk

  1. det å vokse
    Eksempel
    • kjempevekst, skjeggvekst;
    • et område i vekst;
    • være hemmet i veksten;
    • en næringsgren i sterk vekst;
    • kunstnerisk, økonomisk, åndelig vekst;
    • apikal vekst – vekst ut fra spissen av stengel, rot; se apikal (2, 1)
  2. Eksempel
    • være liten, stor av vekst
  3. Eksempel
    • nyttevekst;
    • busker, trær og andre vekster;
    • nyttige, fremmede vekster
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig’

Tyding og bruk

som gjer eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Døme
  • ein nyttig samfunnsborgar;
  • ei nyttig oppfinning;
  • ho gjev alltid nyttige råd

Faste uttrykk

  • gjere seg nyttig
    hjelpe til
  • nyttig idiot
    naiv person som let seg utnytte av andre personar eller grupper
    • professoren er vorten ein nyttig idiot for fundamentalistane
Artikkelside

ressursperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med eigenskapar som er nyttige for andre;
Artikkelside

bergverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

verk (2, 3) som vinn ut malm og nyttige steinslag or fjellet
Artikkelside

guide 1, gaid

substantiv hankjønn

Uttale

gaid

Opphav

gjennom engelsk; frå fransk ‘førar’

Tyding og bruk

  1. person som viser rundt turistar;
    Døme
    • vere guide for turistar;
    • spørje guiden
  2. handbok med opplysningar som er nyttige for turistar
    Døme
    • slå opp i guiden
  3. handbok med innføring i eit visst emne
    Døme
    • ein naturgeografisk guide
Artikkelside

nyttemoral

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

morallære som går ut på at handlingar bør vurderast etter kor nyttige dei er for den einskilde eller samfunnet;
Artikkelside
Side 1 av 2