Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10935 treff
Bokmålsordboka
4755
oppslagsord
norrønt
substantiv
intetkjønn
Betydning og bruk
nordgermansk språk hovedsakelig brukt i Norden og på Island og Færøyene i vikingtiden og deler av middelalderen (ca. 800–1350)
;
jamfør
gammelnorsk
(
1
I)
og
gammelislandsk
Eksempel
lære seg
norrønt
Artikkelside
norrøn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
norrǿnn, norðrǿnn
, opprinnelig ‘som kommer fra nord’
Betydning og bruk
som hører til
eller
gjelder den gamle vestnordiske kulturen i Norge, på Island og i de norske utbygdene i vest i middelalderen
Eksempel
norrøn
mytologi
;
norrønt
språk
;
islendingesagaene er perlene i den
norrøne
litteraturen
Artikkelside
toller
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tollari
;
lavtysk
tolner
Betydning og bruk
person som krever inn toll på en grensestasjon
eller
i en havn
Eksempel
bagasjen ble undersøkt av tollerne
i bibelspråk
: person som ble foraktet fordi han krevde inn skatter for romerne
Eksempel
tollere
og syndere
Artikkelside
toll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tollr
,
fra
middelalderlatin
;
opprinnelig
gresk
Betydning og bruk
avgift på varer som blir ført over landegrenser
Eksempel
betale
toll
;
det er høy
toll
på tobakk
som etterledd i ord som
fiskaltoll
innførselstoll
utførselstoll
vernetoll
tollkontroll
(2)
Eksempel
bli stoppet i
tollen
;
gå rett gjennom tollen
Artikkelside
helvete
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
helvíti
, av
hel
‘død, dødsrike’ og
víti
‘straff’
Betydning og bruk
sted der de fortapte blir pint og straffet hos Djevelen etter døden
Eksempel
pines i
helvete
;
himmel og
helvete
;
be noen dra til
helvete
;
jeg skal gjøre helvete hett for deg!
det gikk lukt til
helvete
;
hun er svigermoren fra helvete
brukt som bannord
Eksempel
hva i
helvete
er det du gjør?
noe så inn i
helvete
kjedelig!
helvete heller!
i overført betydning
: fælt, uhyggelig sted
Eksempel
arbeidet i gruvene var et
helvete
;
skyttergravenes
helvete
Faste uttrykk
faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
fy til helvete
brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
fy til helvete som det stinker!
helvetes forgård
forferdelig sted eller sinnstilstand
være i helvetes forgård
;
fengselet var helvetes forgård
når helvete fryser til is
aldri
eller
med svært liten sannsynlighet
jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside
syk
,
sjuk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjúkr
Betydning og bruk
som lider av noe
;
dårlig
(1)
,
klein
(1)
;
motsatt
frisk
(
2
II
, 4)
Eksempel
bli alvorlig
syk
;
legge seg syk
;
ligge syk
;
et sykt barn
;
syke dyr
;
en syk plante
brukt som substantiv:
finne et tilbud for den syke
;
besøke de syke
forpint
,
besatt
(2)
Eksempel
være syk av hjemlengsel
;
hun er syk etter å oppleve ting
abnorm
,
vanvittig
(2)
Eksempel
et
sykt
påfunn
;
det er helt sykt å tenke tilbake på
brukt som forsterkende
adverb
: umåtelig, kolossal, overlag
Eksempel
en sykt bra konsert
Artikkelside
toll
2
II
,
tolle
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þollr
‘tre, knagg’
Betydning og bruk
tollepinne
Artikkelside
tall
1
I
,
toll
3
III
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þǫll
Betydning og bruk
furu
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Betydning og bruk
møbel med vannrett plate på bein
eller
annet understell
Eksempel
ta av
bordet
;
dekke på
bordet
;
bestille
bord
på restaurant
som etterledd i ord som
arbeidsbord
klaffebord
matbord
skrivebord
langt trestykke tynnere enn
planke
(
1
I
, 1)
Eksempel
bordene
i golvet
fjøl eller planke i båtkledning
reling
,
skipsbord
, skipsside
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet!
(sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
de har, bank i bordet, aldri blitt skadd
;
vi banker i bordet og krysser fingrene
bordet fanger
i kortspill: utspilt kort må ligge;
i overført betydning
: gjort er gjort
i overført betydning
: en handling
eller
et utsagn kan ikke kalles tilbake og er bindende
;
gjort er gjort
dele bord og seng
(etter latin) leve sammen som ektefolk
det er ikke mitt bord
det er ikke mitt ansvarsområde
få på bordet
i overført betydning
: bli presentert for arbeidsoppgave
administrasjonen fikk saken på bordet
i overført betydning
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjøre rent bord
spise alt som er satt fram
renske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurranser
og lignende
: vinne alt som er mulig å vinne
gå fra borde
gå i land fra et skip
i overført betydning
: slutte i ledende stilling
kaste over bord
i overført betydning
: kvitte seg med
komme til dekket bord
komme til arbeid
eller lignende
der alt er gjort ferdig på forhånd
;
få alt tilrettelagt for seg
legge kortene på bordet
tilstå, fortelle alt
over bord
ut i sjøen fra båt
mann over bord!
over bordet
(avgjøre, avtale noe) direkte, med en gang, under samtalens løp
slå i bordet
si klart ifra, protestere
til bords
bort til et bord der en spiser et måltid
gå til bords
;
sette seg til bords
ved et bord
sitte til bords
ved siden av under et (formelt) måltid
ha vertinnen til bords
under bordet
(ekstra og) utenom avtale
;
i hemmelighet
mange selgere ønsker å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
svar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svar
Betydning og bruk
muntlig
eller
skriftlig ytring
eller
kroppsbevegelse som en svarer med
Eksempel
gi gode
svar
;
få svar på en forespørsel
;
få svar fra kommunen
;
skrive et
svar
i avisen
;
få bare et skuldertrekk til
svar
løsning
(
1
I
, 5)
Eksempel
riktig svar på et regnestykke
motstykke
(1)
,
parallell
(
1
I
, 2)
Eksempel
Snorre er Nordens
svar
på Homer
Faste uttrykk
bli svar skyldig
ikke kunne gi skikkelig svar
stå til svars
være ansvarlig for noe
svar på tiltale
svar som fortjent
hun fikk svar på tiltale
;
han gav svar på tiltale
være til svars
være å få i tale
Artikkelside
Nynorskordboka
6180
oppslagsord
norrønt
substantiv
inkjekjønn
Tyding og bruk
nordgermansk språk hovudsakleg brukt i Norden og på Island og Færøyane i vikingtida og delar av mellomalderen (ca. 800–1350)
;
jamfør
gammalnorsk
(
1
I)
og
gammalislandsk
Døme
lære seg norrønt
;
Snorres kongesoger er skrivne på norrønt
Artikkelside
norrøn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
norrǿnn, norðrǿnn
, opphavleg ‘som kjem frå nord’
Tyding og bruk
som gjeld eller høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Døme
norrøn mytologi
;
norrønt språk
;
islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen
Artikkelside
åre
2
II
,
år
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
æðr
Tyding og bruk
kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp
;
kar
(
2
II
, 3)
som etterledd i ord som
blodåre
pulsåre
i
botanikk
: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
veg med mykje ferdsle
som etterledd i ord som
innfartsåre
trafikkåre
evne
(
1
I)
,
anlegg
Døme
ha ei poetisk
åre
kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom
;
jamfør
vassåre
gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
som etterledd i ord som
gullåre
malmåre
smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
Døme
marmor med mørkare årer
hol ribbe i insektveng
Artikkelside
åre
1
I
,
år
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ár
Tyding og bruk
reiskap til å ro
eller
padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing)
eller
i båe endane (ved padling)
Døme
ta med seg årene ned til robåten
lita fjøl eller plate som liknar ei
åre
(
1
I
, 1)
med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
Døme
sal av årer og trekning av premiar
Faste uttrykk
dra/leggje inn årene
slutte i arbeidet (
på grunn av
alder)
Artikkelside
åre
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
árinn
;
same opphav som
dansk
og
bokmål
arne
Tyding og bruk
om
eldre
forhold
: open eldstad utan pipe midt på golvet i
ljorestove
eller
røykstove
Artikkelside
imot
preposisjon
Opphav
norrønt
ímót
Tyding og bruk
mot
(
3
III)
Døme
han kom gåande imot meg
;
båten har kurs rett imot land
;
imot kvelden stilna det
;
han er god imot barna
;
kjempe imot kriminalitet
brukt som
adverb
gå med vinden rett imot
Faste uttrykk
ha imot
meine at noko er negativt
;
ikkje like, rekne som dårleg
eg har ikkje noko imot å hjelpe til
;
kva har du imot ho?
seie imot
uttrykkje usemje
;
innvende
, protestere
vere modig nok til å seie imot
;
ungdomar som seier læraren imot
tale nokon midt imot
ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
han talte si eiga regjering midt imot
tale Roma midt imot
ope og uredd tale mot autoritetane
tvert imot
heilt motsett
;
omvendt
tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
rett
overfor
(1)
ho sat tvert imot han
Artikkelside
tollar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tollari
;
lågtysk
tolner
Tyding og bruk
person som krev inn
toll
(
1
I
, 1)
;
tollmann
Artikkelside
toll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tollr
,
frå
mellomalderlatin
;
opphavleg
gresk
Tyding og bruk
avgift på varer som blir førte over landegrenser
Døme
betale toll
;
toll på landbruksprodukt
som etterledd i ord som
fiskaltoll
innførselstoll
utførselstoll
vernetoll
tollkontroll
(2)
Døme
bli stogga i tollen
;
gå rett gjennom tollen
Artikkelside
gissel
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
gisˊsel
Opphav
norrønt
gísl
;
truleg frå
keltisk
‘pant’
Tyding og bruk
person som blir halden fanga som pant på ei avtale
eller
for å tvinge gjennom krav
Døme
halde nokon som gissel
;
ta gislar
i overført tyding: person eller gruppe som kjem i klemme eller blir haldne i ein vanskelig situasjon
Døme
landet er gissel for valden
;
ho er gissel av si eiga frykt
Artikkelside
svolten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
soltinn
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
svelte
(
1
I)
Tyding og bruk
som kjenner svolt
;
hungrig
Døme
vere så svolten at det pip i tarmane
som etterledd i ord som
småsvolten
i overført tyding: som har lyst på noko
;
jamfør
tørst
(2)
Døme
vere svolten på kulturopplevingar
som etterledd i ord som
målsvolten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 618
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100