Avansert søk

10935 treff

Bokmålsordboka 4755 oppslagsord

norrønt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nordgermansk språk hovedsakelig brukt i Norden og på Island og Færøyene i vikingtiden og deler av middelalderen (ca. 800–1350);
Eksempel
  • lære seg norrønt

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opprinnelig ‘som kommer fra nord’

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder den gamle vestnordiske kulturen i Norge, på Island og i de norske utbygdene i vest i middelalderen
Eksempel
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesagaene er perlene i den norrøne litteraturen

toller

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lavtysk tolner

Betydning og bruk

  1. person som krever inn toll på en grensestasjon eller i en havn
    Eksempel
    • bagasjen ble undersøkt av tollerne
  2. i bibelspråk: person som ble foraktet fordi han krevde inn skatter for romerne
    Eksempel
    • tollere og syndere

toll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollr, fra middelalderlatin; opprinnelig gresk

Betydning og bruk

  1. avgift på varer som blir ført over landegrenser
    Eksempel
    • betale toll;
    • det er høy toll på tobakk
  2. Eksempel
    • bli stoppet i tollen;
    • gå rett gjennom tollen

helvete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt helvíti, av hel ‘død, dødsrike’ og víti ‘straff’

Betydning og bruk

  1. sted der de fortapte blir pint og straffet hos Djevelen etter døden
    Eksempel
    • pines i helvete;
    • himmel og helvete;
    • be noen dra til helvete;
    • jeg skal gjøre helvete hett for deg!
    • det gikk lukt til helvete;
    • hun er svigermoren fra helvete
  2. brukt som bannord
    Eksempel
    • hva i helvete er det du gjør?
    • noe så inn i helvete kjedelig!
    • helvete heller!
  3. i overført betydning: fælt, uhyggelig sted
    Eksempel
    • arbeidet i gruvene var et helvete;
    • skyttergravenes helvete

Faste uttrykk

  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • fy til helvete
    brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til helvete som det stinker!
  • helvetes forgård
    forferdelig sted eller sinnstilstand
    • være i helvetes forgård;
    • fengselet var helvetes forgård
  • når helvete fryser til is
    aldri eller med svært liten sannsynlighet
    • jeg gir meg først når helvete fryser til is

syk, sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Betydning og bruk

  1. som lider av noe;
    Eksempel
    • bli alvorlig syk;
    • legge seg syk;
    • ligge syk;
    • et sykt barn;
    • syke dyr;
    • en syk plante
    • brukt som substantiv:
      • finne et tilbud for den syke;
      • besøke de syke
  2. Eksempel
    • være syk av hjemlengsel;
    • hun er syk etter å oppleve ting
  3. Eksempel
    • et sykt påfunn;
    • det er helt sykt å tenke tilbake på
  4. brukt som forsterkende adverb: umåtelig, kolossal, overlag
    Eksempel
    • en sykt bra konsert

toll 2, tolle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þollr ‘tre, knagg’

Betydning og bruk

tall 1, toll 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þǫll

Betydning og bruk

bord 2

substantiv intetkjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Betydning og bruk

  1. møbel med vannrett plate på bein eller annet understell
    Eksempel
    • ta av bordet;
    • dekke på bordet;
    • bestille bord på restaurant
  2. langt trestykke tynnere enn planke (1, 1)
    Eksempel
    • bordene i golvet
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. reling, skipsbord, skipsside;

Faste uttrykk

  • bank i bordet!
    (sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
    • de har, bank i bordet, aldri blitt skadd;
    • vi banker i bordet og krysser fingrene
  • bordet fanger
    • i kortspill: utspilt kort må ligge; i overført betydning: gjort er gjort
    • i overført betydning: en handling eller et utsagn kan ikke kalles tilbake og er bindende;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    (etter latin) leve sammen som ektefolk
  • det er ikke mitt bord
    det er ikke mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • i overført betydning: bli presentert for arbeidsoppgave
      • administrasjonen fikk saken på bordet
    • i overført betydning: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjøre rent bord
    • spise alt som er satt fram
    • renske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurranser og lignende: vinne alt som er mulig å vinne
  • gå fra borde
    • gå i land fra et skip
    • i overført betydning: slutte i ledende stilling
  • kaste over bord
    i overført betydning: kvitte seg med
  • komme til dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg
  • legge kortene på bordet
    tilstå, fortelle alt
  • over bord
    ut i sjøen fra båt
    • mann over bord!
  • over bordet
    (avgjøre, avtale noe) direkte, med en gang, under samtalens løp
  • slå i bordet
    si klart ifra, protestere
  • til bords
    • bort til et bord der en spiser et måltid
      • gå til bords;
      • sette seg til bords
    • ved et bord
      • sitte til bords
    • ved siden av under et (formelt) måltid
      • ha vertinnen til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utenom avtale;
    i hemmelighet
    • mange selgere ønsker å få betalt under bordet for å unngå skatt

svar

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt svar

Betydning og bruk

  1. muntlig eller skriftlig ytring eller kroppsbevegelse som en svarer med
    Eksempel
    • gi gode svar;
    • få svar på en forespørsel;
    • få svar fra kommunen;
    • skrive et svar i avisen;
    • få bare et skuldertrekk til svar
  2. Eksempel
    • riktig svar på et regnestykke
  3. Eksempel
    • Snorre er Nordens svar på Homer

Faste uttrykk

  • bli svar skyldig
    ikke kunne gi skikkelig svar
  • stå til svars
    være ansvarlig for noe
  • svar på tiltale
    svar som fortjent
    • hun fikk svar på tiltale;
    • han gav svar på tiltale
  • være til svars
    være å få i tale

Nynorskordboka 6180 oppslagsord

norrønt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nordgermansk språk hovudsakleg brukt i Norden og på Island og Færøyane i vikingtida og delar av mellomalderen (ca. 800–1350);
Døme
  • lære seg norrønt;
  • Snorres kongesoger er skrivne på norrønt

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opphavleg ‘som kjem frå nord’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Døme
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

  1. kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom;
    jamfør vassåre
  6. gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. hol ribbe i insektveng

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)

åre 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt árinn; same opphav som dansk og bokmål arne

Tyding og bruk

om eldre forhold: open eldstad utan pipe midt på golvet i ljorestove eller røykstove

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Tyding og bruk

Døme
  • han kom gåande imot meg;
  • båten har kurs rett imot land;
  • imot kvelden stilna det;
  • han er god imot barna;
  • kjempe imot kriminalitet
  • brukt som adverb
    • gå med vinden rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    meine at noko er negativt;
    ikkje like, rekne som dårleg
    • eg har ikkje noko imot å hjelpe til;
    • kva har du imot ho?
  • seie imot
    uttrykkje usemje;
    innvende, protestere
    • vere modig nok til å seie imot;
    • ungdomar som seier læraren imot
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale Roma midt imot
    ope og uredd tale mot autoritetane
  • tvert imot
    • heilt motsett;
      omvendt
      • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
    • rett overfor (1)
      • ho sat tvert imot han

tollar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lågtysk tolner

Tyding og bruk

person som krev inn toll (1, 1);

toll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollr, frå mellomalderlatin; opphavleg gresk

Tyding og bruk

  1. avgift på varer som blir førte over landegrenser
    Døme
    • betale toll;
    • toll på landbruksprodukt
  2. Døme
    • bli stogga i tollen;
    • gå rett gjennom tollen

gissel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

gisˊsel

Opphav

norrønt gísl; truleg frå keltisk ‘pant’

Tyding og bruk

  1. person som blir halden fanga som pant på ei avtale eller for å tvinge gjennom krav
    Døme
    • halde nokon som gissel;
    • ta gislar
  2. i overført tyding: person eller gruppe som kjem i klemme eller blir haldne i ein vanskelig situasjon
    Døme
    • landet er gissel for valden;
    • ho er gissel av si eiga frykt

svolten

adjektiv

Opphav

norrønt soltinn; opphavleg perfektum partisipp av svelte (1

Tyding og bruk

  1. som kjenner svolt;
    Døme
    • vere så svolten at det pip i tarmane
  2. i overført tyding: som har lyst på noko;
    jamfør tørst (2)
    Døme
    • vere svolten på kulturopplevingar