Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
117 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

misnøye

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk misnøje, etter tysk Missvergnügen

Betydning og bruk

det å være misnøyd;
Eksempel
  • slik behandling skaper misnøye hos kundene;
  • misnøyen blant arbeiderne spredte seg;
  • se med misnøye på noe
Artikkelside

for et stell!

Betydning og bruk

brukt ironisk for å uttrykke misnøye;
Se: stell
Artikkelside

skrekk og gru

Betydning og bruk

Se: skrekk
  1. redsel og uhygge
    Eksempel
    • det var med skrekk og gru jeg leste avisen;
    • tenke med skrekk og gru på
  2. brukt som uttrykk for misnøye eller forferdelse
    Eksempel
    • skrekk og gru så stor forskjell det er på elever
Artikkelside

stryke noen medhårs

Betydning og bruk

behandle noen med forsiktighet for å unngå konflikt eller misnøye;
Eksempel
  • han smisker aldri og stryker ingen medhårs
Artikkelside

herre min hatt!

Betydning og bruk

brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse;
Se: hatt
Eksempel
  • herre min hatt for en oppførsel!
  • herre min hatt, hva gjør du der?
Artikkelside

vende tommelen ned for

Betydning og bruk

ikke godkjenne, uttrykke misnøye med (noe, noen);
Se: tommel
Artikkelside

pipe ut

Betydning og bruk

utsette for piping som tegn på misnøye;
Se: pipe
Artikkelside

medhårs

adverb

Betydning og bruk

  1. med hårene;
    motsatt mothårs (1)
    Eksempel
    • børste pelsen medhårs
  2. i overført betydning: uten motstand
    Eksempel
    • sluke kameler medhårs
    • brukt som adjektiv
      • produksjonen er medhårs og pyntelig

Faste uttrykk

  • stryke noen medhårs
    behandle noen med forsiktighet for å unngå konflikt eller misnøye
    • han smisker aldri og stryker ingen medhårs
Artikkelside

utakk

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • aldri få annet enn utakk;
  • utakk er verdens lønn – ordtak
Artikkelside

uff

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe er skremmende, vemmelig, ubehagelig eller ergelig;
jamfør huff (2
Eksempel
  • uff, som du skremte meg!
  • uff, det var da leit

Faste uttrykk

  • uff a meg
    brukt for å uttrykke misnøye eller forferdelse
    • uff a meg, stakkars menneske
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

misnøye

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av dansk misnøje, etter tysk Missvergnügen

Tyding og bruk

det å vere misnøgd;
Døme
  • slik behandling skaper misnøye hos publikum;
  • sjå med misnøye på noko
Artikkelside

skjelle ut

Tyding og bruk

gje høglydt uttrykk for misnøye;
kjefte veldig, refse;
Sjå: skjelle
Døme
  • han skjelte ut ordføraren
Artikkelside

skjelle 2

skjella

verb

Opphav

norrønt skella; av skjelle (3

Tyding og bruk

gje uttrykk for sinne og misnøye på ein høgrøysta måte;
bruke kjeft på, kjefte, skjenne
Døme
  • han skjeller på ungane;
  • nabokjerringa står på trappa og skjeller

Faste uttrykk

  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
  • skjelle og smelle
    kjefte høgt på nokon
  • skjelle ut
    gje høglydt uttrykk for misnøye;
    kjefte veldig, refse
    • han skjelte ut ordføraren
Artikkelside

tilrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rop retta til nokon, som åtvaring, uttrykk for misnøye, hyllest eller liknande
Døme
  • talaren vart møtt med piping og tilrop;
  • oppmuntrande tilrop
Artikkelside

medhårs

adverb

Tyding og bruk

  1. med håra;
    motsett mothårs (1)
    Døme
    • børste pelsen medhårs
  2. i overført tyding: utan motstand
    Døme
    • politikarane slukte kamelar medhårs

Faste uttrykk

  • stryke nokon medhårs
    behandle nokon med varsemd for å unngå konflikt eller misnøye
    • ein skal lage litt uro og ikkje stryke nokon medhårs
Artikkelside

beklage

beklaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

beklaˊge

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

seie seg lei for;
be om orsaking for
Døme
  • ho beklaga at planane stranda

Faste uttrykk

  • beklage seg
    klage si naud
    • ikkje beklag deg!
  • beklage seg over
    gje uttrykk for misnøye med
    • beklage seg over situasjonen
Artikkelside

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

  1. meddele språkleg eller på anna vis;
    ytre, seie, formulere
    Døme
    • uttrykkje stor takk;
    • uttrykkje kva ein meiner;
    • dei uttrykte si misnøye;
    • valet uttrykkjer folkeviljen;
    • gjennom kunsten uttrykkjer ho at det finst håp
  2. fastsetje med ein verdi eller eit mål
    Døme
    • finn lengda uttrykt i meter

Faste uttrykk

  • uttrykkje seg
    ordleggje seg;
    formulere noko munnleg eller skriftleg
    • uttrykkje seg klart;
    • måten ein uttrykkjer seg på
Artikkelside

utakk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

inga takk;
Døme
  • få berre utakk for strevet
Artikkelside

uff

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko er skremmeleg, vemmeleg, ubehageleg eller ergerleg;
jamfør huff (2
Døme
  • uff, som du skremde meg!
  • uff, for ei vond lukt!
  • uff, det var synd!

Faste uttrykk

  • uff a meg
    brukt for å uttrykkje misnøye eller uro
    • uff a meg, for eit mareritt!
Artikkelside

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • pass og stell av barn;
    • plantene skal ha rett stell for å trivast;
    • han tek seg av stellet i fjøset
  2. orden, skikk
    Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting
  3. brukt som etterledd i samansetningar: sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman;
  4. brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;

Faste uttrykk

  • for eit stell!
    brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
  • heile stellet
    alt saman;
    heile stasen
  • på stell
    • i orden
      • alt er på stell hos oss
    • rusk, tullete, forvirra;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlege greier
    • det var smått stell med rosande ord;
    • det er smått stell heime hos henne
  • styre og stell
    • offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    • arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside
Side 1 av 6