Bokmålsordboka
syte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å syte | syter | sytet | har sytet | syt! |
sytte | har sytt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sytet + substantiv | sytet + substantiv | den/det sytede + substantiv | sytede + substantiv | sytende |
den/det sytete + substantiv | sytete + substantiv | |||
sytt + substantiv | sytt + substantiv | den/det sytte + substantiv | sytte + substantiv |
Opphav
norrønt sýta; av sutBetydning og bruk
Eksempel
- sutre og syte
Faste uttrykk
- syte forta seg av;
sørge for (2)- hun sytte for husrom;
- de syter for at turistene får oppleve noe