Bokmålsordboka
grine
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grine | griner | greingrengrinte | har grint | grin! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grint + substantiv | grint + substantiv | den/det grinte + substantiv | grinte + substantiv | grinende |
Opphav
norrønt grínaBetydning og bruk
- vise misnøye;klage, gråte, sutre
Eksempel
- grine og klage;
- det er til å grine over;
- det er ikke noe å grine for
- gjøre grimaser
Eksempel
- grine mot sola
Faste uttrykk
- grine mot envise seg svært tydelig for en
- fattigdommen grinte mot oss
- grine på nesavise misnøye
- han griner på nesa når han leser regnskapene;
- hun grinte på nesa av den sterke dunsten
- gå så det grinergå svært godt
- norsk økonomi går så det griner