Bokmålsordboka
mine 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mine | minen | miner | minene |
| hunkjønn | ei/en mine | mina | ||
Opphav
fra fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, ansiktsuttrykk’Betydning og bruk
Eksempel
- sette opp en bekymret mine;
- ingen sure miner!
- ta på seg en alvorlig mine
- som etterledd i ord som
- eiermine
- martyrmine
Faste uttrykk
- gjøre gode miner til slett spillikke vise misnøye;
late som ingenting - gjøre mine tilvise tegn til
- ingen av dem gjør mine til å forlate lokalet
- uten å fortrekke en mineuten å røpe hva en synes