Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
lunte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
lavtysk
lunderen
‘fordrive tiden, nøle’
Betydning og bruk
gå eller trave smått og makelig
Eksempel
gå og
lunte
Artikkelside
lunte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘fille’
Betydning og bruk
ledning til å tenne en sprengladning
Eksempel
tenne lunta
Faste uttrykk
ha lang lunte
være rolig og tålmodig
være sen i oppfattelsen
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
Artikkelside
lune
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lun
;
jamfør
logn
(
2
II)
Betydning og bruk
skjerme mot vind og vær
Eksempel
trærne
luner
mot nordavinden
gjøre varmere
;
gjøre hyggelig
Eksempel
veggteppene
lunet
i korridoren
Artikkelside
lang
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
langr
Betydning og bruk
som har en viss lengde
;
som har forholdsvis stor lengde
Eksempel
ha
langt
hår
;
et
langt
tau
;
ha
lange
bein
;
legge ut på en lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med
lange
skritt
om person:
høy
(
2
II
, 1)
Eksempel
begge barna er lange og tynne
;
hun er lengre enn jeg
sid
(1)
Eksempel
ha lange bukser
;
hun går ofte i lang kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennes langvarig
Eksempel
en
lang
stund
;
en fire timer
lang
operasjon
Faste uttrykk
bli lang i ansiktet
vise tydelig at en blir skuffet
eller
svært overrasket
bli lang i maska
vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret
eller lignende
dagen lang
hele dagen
hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang en er
falle med kroppen rett ut
han falt så lang han var
få lang nese
bli narret
ha lang lunte
være rolig og tålmodig
være sen i oppfattelsen
ha lange fingrer
være tyvaktig
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
være snill som dagen er lang
være veldig snill
Artikkelside
trinse
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
trinse
(
1
I)
Betydning og bruk
trille
(
3
III
, 2)
,
rulle
(
3
III
, 1)
gå langsomt
;
lunte
(
2
II)
Eksempel
komme
trinsende
Artikkelside
lukte lunta
Betydning og bruk
ane uråd
;
få mistanke
;
Sjå:
lukte
,
lunte
Artikkelside
ha lang lunte
Betydning og bruk
Sjå:
lang
,
lunte
være rolig og tålmodig
være sen i oppfattelsen
Artikkelside
lunt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lunte
(
2
II)
Betydning og bruk
det å
lunte
(
2
II)
;
langsom gang
;
langsomt trav
Artikkelside
kinaputt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
putre
Betydning og bruk
fyrverkerieffekt av papprør fylt med svartkrutt og med lunte, som lager et skarpt smell når lunta blir tent på
Artikkelside
tennmiddel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for fenghette, tenner, lunte
og lignende
som en bruker for å detonere sprengstoff med
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
lunte
2
II
lunta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
lågtysk
lunderen
‘fordrive tida, nøle’
Tyding og bruk
gå eller trave smått og makeleg
Døme
gå og lunte
Artikkelside
lunte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘fille’
Tyding og bruk
leidning til å tenne ei sprengladning
Døme
tenne lunta
Faste uttrykk
ha lang lunte
vere roleg og tolmodig
vere sein til å oppfatte noko
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
Artikkelside
tennmiddel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samnemning for fenghette, tennar, lunte og liknande som ein bruker til å
tenne
(
1
I
, 3)
sprengstoff med
Artikkelside
lang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
langr
Tyding og bruk
som har ei viss lengd
;
som har etter måten stor lengd
Døme
ha langt hår
;
eit langt tau
;
leggje ut på ei lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med lange steg
om person:
høg
(
1
I
, 1)
Døme
dei er begge lange og tynne
;
han er lengre enn eg
sid
(1)
Døme
dei har lange bukser
;
ho var kledd i ein lang, blå kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennest langvarig
Døme
ei lang stund
;
ein fire timar lang operasjon
Faste uttrykk
bli lang i andletet
få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
bli lang i maska
vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra
eller liknande
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang ein er
falle med kroppen rett ut
han fall så lang han var
få lang nase
bli narra
ha lang lunte
vere roleg og tolmodig
vere sein til å oppfatte noko
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
vere snill som dagen er lang
vere veldig snill
Artikkelside
trinse
3
III
trinsa
verb
Vis bøying
Opphav
av
trinse
(
1
I)
Tyding og bruk
trille
(
3
III
, 2)
,
rulle
(
2
II
, 1)
gå seint
;
lunte
(
2
II)
Artikkelside
ha lang lunte
Tyding og bruk
Sjå:
lang
,
lunte
vere roleg og tolmodig
vere sein til å oppfatte noko
Artikkelside
lukte lunta
Tyding og bruk
ane uråd
;
få mistanke
;
Sjå:
lukte
,
lunte
Artikkelside
lunt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lunte
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
lunte
(
2
II)
;
sakte gonge
;
sakte trav
Artikkelside
kinaputt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
putre
Tyding og bruk
fyrverkerieffekt av papprøyr fylt med svartkrut og med lunte, som lagar eit skarpt smell når lunta blir tend på
Artikkelside
molotovcocktail
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
etter namnet til den sovjetiske utanriksministeren
V.M. Molotov
, 1890–1986
;
ordet først brukt av finske soldatar i vinterkrigen, 1939–1940
Tyding og bruk
flaske med brennbart stoff og lunte, brukt som handgranat
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100