Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

løype 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av løype (4

Betydning og bruk

  1. vei eller sti med tydelige skispor
    Eksempel
    • godt preparerte løyper;
    • en merket løype;
    • rope ‘løype’ for å komme forbi i skisporet
  2. merket vei for terrengløp
    Eksempel
    • en krevende løype
  3. bratt sted der en renner tømmer nedover
  4. i overført betydning: forløp, prosess, utvikling
    Eksempel
    • de ligger godt an i løypa til å vinne valget

sekundere

verb

Opphav

fra latin ‘hjelpe, støtte’

Betydning og bruk

hjelpe som sekundant i idrettskonkurranse, debatt eller lignende
Eksempel
  • sekundere ute i løypa;
  • lederen ble ivrig sekundert av sine partifeller i debatten

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • merke opp en sti;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

begynne

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lavtysk beginnen

Betydning og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    sette i gang
    Eksempel
    • begynne å gråte;
    • begynne på nytt;
    • hvem vil begynne å lese?
    • begynner du med det tullet nå igjen;
    • begynne møtet med å synge en sang;
    • begynne et nytt og bedre liv;
    • han begynte som gatesanger
  2. gå først i gang
    Eksempel
    • det var han som begynte;
    • hvem skal begynne?
  3. ta til;
    bli satt i gang
    Eksempel
    • møtet begynner kl. 13;
    • skoleåret begynner i august
    • brukt med upersonlig subjekt
      • det begynner å regne;
      • det begynte å bli mørkt
  4. vise de første tegnene til;
    være i ferd med
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel;
    • bilen har begynt å ruste;
    • problemene begynte å melde seg
  5. ha sitt startpunkt
    Eksempel
    • løypa begynner ved parkeringsplassen;
    • naturreservatet begynner der veien ender

Faste uttrykk

  • begynne for seg selv
    etablere sin egen næringsvirksomhet
    • hun sa opp jobben og begynte for seg selv
  • til å begynne med
    i begynnelsen;
    i førstningen
    • til å begynne med gikk alt bra;
    • til å begynne med trodde de det var en spøk

staup 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staup, av stupe

Betydning og bruk

lite, dypt søkk eller hull i vei, skiløype eller lignende
Eksempel
  • det var dype staup og brå svinger i løypa

stigning 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

helling oppover;
Eksempel
  • den nye veitraseen får mindre stigning;
  • løypa hadde en hard stigning mellom fem og ti kilometer

småkupert

adjektiv

Betydning og bruk

svakt kupert
Eksempel
  • løypa var småkupert uten harde stigninger

hump 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med lavtysk humpel ‘lav jordhaug’ og hump(e) ‘klump, pukkel’

Betydning og bruk

kul eller ujevnhet i terreng, vei eller lignende
Eksempel
  • løypa var full av humper og søkk

kvisting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kviste (1)
    Eksempel
    • kvistingen skjer ved hjelp av motorsag
  2. det å kviste (2)
    Eksempel
    • begynne med kvisting av løypa

utforkjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. på ski: det å kjøre nedoverbakke
    Eksempel
    • en frisk utforkjøring
  2. på ski: nedoverbakke
    Eksempel
    • løypa hadde et par stygge utforkjøringer
  3. det å kjøre utfor veien
    Eksempel
    • to drept i utforkjøring

Nynorskordboka 13 oppslagsord

løype 4

løypa

verb

Opphav

norrønt hleypa ‘få til å løpe’, kausativ av hlaupa ‘løpe’

Tyding og bruk

  1. få til å gli eller renne (nedover)
    Døme
    • løype tømmeret ned til fjorden
  2. gli på snø eller is;
    renne, til dømes på ski
  3. få mjølk til å oste seg;
    Døme
    • løype mjølk
  4. gje eit lett oppkok;
    halvsteikje
  5. få til å losne;
    rive av;
    flekkje bork av
    Døme
    • løype never;
    • løype bjørk

løype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

  1. veg eller sti med tydelege skispor
    Døme
    • gå opp løype;
    • preparerte løyper;
    • rope ‘løype’ for å be om fri bane i skisporet
  2. oppmerkt veg for terrengløp
    Døme
    • ei krevjande løype
  3. bratt stad der ein renner tømmer nedover
  4. i overført tyding: forløp, prosess, utvikling
    Døme
    • desse prosjekta ligg først i løypa

løype 2

substantiv hokjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

  1. noko som er oppvarma eller oppkokt i vatn, særleg fiskeavfall til dyrefôr

sekundere

sekundera

verb

Opphav

frå latin ‘hjelpe, stø’

Tyding og bruk

hjelpe som sekundant i idrettskonkurranse, debatt eller liknande
Døme
  • sekundere partileiaren i debatten;
  • trenaren sekunderte ute i løypa

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, tyding 6 etter tysk; tyding 7 etter engelsk

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • tømmerstokk;
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar;
    • bli stiv som ein stokk;
    • stå som ein stokk
  2. Døme
    • dørstokk;
    • sengestokk
  3. Døme
    • spaserstokk;
    • taktstokk;
    • gå med stokk
  4. liten målereiskap (av tre)
    Døme
    • gradestokk;
    • tommestokk
  5. (tjukk) stengel på visse planter
    Døme
    • rotstokk;
    • vinstokk
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. Døme
    • arbeidsstokk;
    • kortstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merke sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • merke opp ein stig;
    • merke av på lista kven som er til stades
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut

stiging 2, stigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. halling oppover;
    Døme
    • nyvegen får mindre stiging enn den gamle;
    • løypa hadde ei hard stiging mellom fem og ti kilometer
  2. Døme
    • stiging i vasstanden;
    • utgiftene syner sterk stiging

kulekøyring

substantiv hokjønn

Opphav

av kul (1

Tyding og bruk

grein av skidisiplinen fristil (2) der løypa går over kular nedover ein bakke

vendemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vende (3 og mål (1

Tyding og bruk

særleg i i idrett: stad der ein snur og tek same løypa attende

preppe

preppa

verb

Opphav

kortform av preparere

Tyding og bruk

  1. preparere, særleg skiløyper, hopp- og alpinbakkar eller ski
    Døme
    • han preppar løypa
    • brukt som adjektiv:
      • ein preppa skibakke
  2. førebu
    Døme
    • ho preppar mat for heile veka