Bokmålsordboka
staup 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et staup | staupet | staup | staupastaupene |
Opphav
norrønt staup, av stupeBetydning og bruk
lite, dypt søkk eller hull i vei, skiløype eller lignende
Eksempel
- det var dype staup og brå svinger i løypa