Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
106 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

komparativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør komparere

Betydning og bruk

i grammatikk: form av adjektiv og adverb som uttrykker en høyere grad enn positiv (1 og lavere enn superlativ (1
Eksempel
  • ‘større’ er komparativ av ‘stor’
Artikkelside

komparativ 2

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør komparere

Betydning og bruk

sammenlignende
Eksempel
  • komparativ metode
Artikkelside

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ flere

Betydning og bruk

som det er mest av i antall;
mest tallrik
Eksempel
  • partiet som fikk flest stemmer i valget;
  • de fleste land
  • brukt som substantiv:
    • de fleste er positive til forslaget

Faste uttrykk

  • flest mulig
    så mange som mulig
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

sør 2, syd 2

adverb

Opphav

av norrønt komparativ syðri; jamfør søndre

Betydning og bruk

  1. i retning mot sør;
    Eksempel
    • dra sør gjennom dalen;
    • nordlendingene seilte sør til Bergen
  2. som ligger på sørsiden eller i søndre del av noe;
    Eksempel
    • Drøbak ligger sør for Oslo;
    • de slo seg til sør i landet;
    • lengst sør på øya
Artikkelside

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. som tar lang tid;
    Eksempel
    • sene bevegelser;
    • et sent arbeid
    • brukt som adverb:
      • hun går sent ned bakken;
      • utviklingen går sent
  2. som lar vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtiden enn ventet
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • toget er sent
    • brukt som adverb:
      • hun kommer ofte for sent til avtaler;
      • han står aldri opp sent
  3. som krever lang voksetid
    Eksempel
    • en type sene jordbær;
    • sene poteter
  4. som skjer etter noe annet i tid;
    som skjer mot slutten av en periode
    Eksempel
    • sene kvelder;
    • sen steinalder
    • brukt som adverb:
      • sent på ettermiddagen
  5. brukt i komparativ: som skjer på et tidspunkt som ligger etter et annet tidspunkt;
    som har skjedd nylig
    Eksempel
    • de senere ukene har temperaturen bedret seg;
    • de senere filmene hans er de beste
    • brukt som adverb:
      • senere i dag;
      • fem uker senere;
      • han kom senere enn vi planla
  6. brukt i superlativ: som hører til den siste delen av en tidsbolk eller rekke;
    sist
    Eksempel
    • de seneste årene har utviklingen stagnert;
    • har du lest den seneste boka hans?
  7. brukt som adverb i superlativ: innen eller samtidig med et fastsatt tidspunkt;
    med siste frist
    Eksempel
    • svaret må være inne senest fredag;
    • resultatene kommer senest i morgen

Faste uttrykk

  • før eller senere
    på et eller annet tidspunkt;
    før eller siden
    • før eller senere må det gå bra
  • ikke være sen om
    være snar eller rask til
    • hun var ikke sen om å melde seg frivillig til kakebaking
  • noe en sent vil glemme
    noe en aldri kommer til å glemme
    • denne ferien var noe jeg sent vil glemme;
    • en togtur de sent vil glemme
  • sen i vendingen
    som reagerer eller beveger seg langsomt;
    treg (1)
    • spilleren er for sen i vendingen;
    • hun var ikke sen i vendingen
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig
Artikkelside

senior 2

adjektiv

Opphav

fra latin, komparativ av senex ‘gammel’

Betydning og bruk

  1. brukt etter et etternavn: den eldre;
    som er faren;
    forkortet sen. eller sr.;
    til forskjell fra junior (2
    Eksempel
    • Pettersen senior
  2. som er mer erfaren eller har høyere stilling eller rang
    Eksempel
    • senior produktutvikler
Artikkelside

semmer

adjektiv

Opphav

jamfør svensk sämre komparativ

Betydning og bruk

dårlig, skral
Eksempel
  • semre saker
Artikkelside

videre

adjektiv

Opphav

komparativ av vid

Betydning og bruk

  1. lenger fram;
    ytterligere
    Eksempel
    • vedta noe uten videre diskusjon;
    • jeg har ikke noe videre lyst
  2. brukt som adverb: lenger;
    i samme retning;
    på samme måte
    Eksempel
    • reise videre;
    • la saken gå videre til neste instans;
    • videre må en være klar over at ...

Faste uttrykk

  • inntil videre
    til så lenge, foreløpig
  • og så videre
    brukt sist i en oppramsing for å vise til mer av det samme eller noe som ligner;
    forkortet osv.
  • uten videre
    uten å betenke seg;
    straks
Artikkelside

verre

adjektiv

Opphav

norrønt verri, komparativ av ond, vond; jamfør verst (2

Betydning og bruk

  1. galere, vanskeligere;
    mer plagsom, mer uheldig
    Eksempel
    • stort verre kan det ikke bli;
    • jo mer du klager, jo verre blir det;
    • dette blir bare verre og verre;
    • en skjebne verre enn døden;
    • det kunne lett ha gått verre;
    • det som verre var
  2. dårligere, svakere;
    mer tvilsom
    Eksempel
    • pasienten er blitt verre;
    • mange er verre enn henne
  3. brukt som adverb (uten komparativ betydning): svært, veldig
    Eksempel
    • streve verre;
    • jeg koste meg verre

Faste uttrykk

  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • til det verre
    i uheldig retning
    • tilstanden endret seg til det verre
  • verre enn verst
    svært ille
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

komparativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør komparere

Tyding og bruk

i grammatikk: form av adjektiv og adverb som uttrykkjer høgare grad enn positiv (1 og lågare grad enn superlativ (1
Døme
  • ‘rikare’ er komparativ av ‘rik’
Artikkelside

komparativ 2

adjektiv

Opphav

same opphav som komparativ (1

Tyding og bruk

samanliknande
Døme
  • komparativ metode
Artikkelside

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ fleire

Tyding og bruk

som det er mest av i tal;
mest talrik
Døme
  • kandidaten som fekk flest røyster;
  • dei fleste land
  • brukt som substantiv
    • dei fleste har det slik

Faste uttrykk

  • flest mogleg
    så mange som mogleg
  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

sør 2

adverb

Opphav

av norrønt komparativ syðri; jamfør syndre

Tyding og bruk

  1. i retning mot sør;
    Døme
    • nordlendingane segla sør til Bergen;
    • dra sør gjennom Europa
  2. som ligg på sørsida eller i søre del av noko;
    Døme
    • slå seg til sør i landet;
    • lengst sør på øya;
    • Narvik ligg sør for Tromsø
Artikkelside

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek lang tid;
    Døme
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Døme
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Døme
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Døme
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
    sist
    Døme
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Døme
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
Artikkelside

sjølvare

determinativ

Opphav

sekundær komparativ til sjølv (2

Tyding og bruk

det eigenlege;
det indre
Døme
  • kome inn på sjølvare gardstunet
Artikkelside

senior 2

adjektiv

Opphav

frå latin, komparativ av senex ‘gammal’

Tyding og bruk

  1. brukt etter eit etternamn: den eldre;
    som er faren;
    forkorta sen. eller sr.;
    til skilnad frå junior (2
    Døme
    • Jens Hansen senior
  2. som er meir erfaren eller har høgare stilling eller rang
    Døme
    • senior innkjøpssjef
Artikkelside

semmer

adjektiv

Opphav

jamfør svensk sämre komparativ

Tyding og bruk

dårleg, skral
Døme
  • semmer kvalitet
Artikkelside

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opphavleg komparativ av ná-; jamfør nærmare (2 og nærmast

Tyding og bruk

  1. ikkje langt borte;
    tett attmed
    Døme
    • dei bur nær byen;
    • øya låg nær land;
    • enden er nær
  2. intimt, tett
    Døme
    • ho er nær knytt til faren;
    • dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla;
    • ho stod den avlidne nær
  3. Døme
    • ho tener nær ein million i året;
    • han hadde nær forsnakka seg

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    overalt, fleire stader
    • det kom gjester frå fjern og nær;
    • dei sendte brev til fjern og nær
  • liggje nær
    vere naturleg (3) eller rimeleg;
    vere nærliggjande (2)
    • det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
  • nær på/ved
    nesten, bortimot;
    på nippen til
    • det hadde nær på gått gale;
    • tene nær på 90 kroner timen;
    • vere nær ved å falle
  • nær sagt
    nesten;
    så å seie
    • han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv;
    • dei kunne gjere nær sagt alt
  • på éin/eitt nær
    med eitt unntak
    • alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen;
    • på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • så nær som
    med unntak av;
    unnateke
    • dei var der alle så nær som den yngste sonen
  • ta seg nær av
    bli lei for;
    sørgje over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/kome/gå nokon for nær
    fornærme eller krenkje nokon
    • du bør ikkje trø han for nær;
    • talaren kom publikum for nær;
    • han gjekk leiaren for nær
Artikkelside
Side 1 av 6