Bokmålsordboka
herlig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
herlig | herlig | herlige | herlige |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
herligere | herligst | herligste |
Opphav
av lavtysk herlik, av middelhøytysk her ‘fornem’, beslektet med herre (1; jamfør også norrønt harðla ‘mye, svært’Betydning og bruk
- praktfull, strålende, vidunderlig
Eksempel
- et herlig vær;
- et herlig måltid;
- ha en herlig ferie;
- verdens herligste unge;
- hun er et herlig menneske
- brukt som adverb
- det smakte herlig;
- han er så herlig endefram
- ordentlig (3), kraftig;stor
Eksempel
- få en herlig omgang juling;
- det rådde en herlig forvirring