Bokmålsordboka
superlativ 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en superlativ | superlativen | superlativer | superlativene |
Opphav
fra latin (gradus) superlativus ‘den høyeste (grad)'Betydning og bruk
i grammatikk: høyeste grad (1, 3) ved gradbøying av adjektiv og adverb;
jamfør positiv (1 og komparativ (1
Eksempel
- ‘best’ er superlativ av ‘god’