Bokmålsordboka
seierherre
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en seierherre | seierherren | seierherrer | seierherrene |
Betydning og bruk
en som har seiret i slag, konkurranse eller lignende
Eksempel
- gå ut av kampen, konkurransen som seierherre