Розширений пошук

164 результатів

Словник букмола 79 oppslagsord

ja 1

іменник середній

Походження

norrønt

Значення та вживання

  1. det å si ‘ja’ eller på annen måte uttrykke samtykke, enighet eller aksept
    Приклад
    • stamme fram et ja;
    • gi noen sitt ja;
    • få ja på tilbudet
  2. stemme (1, 3) eller flertall av stemmer for et forslag
    Приклад
    • et ja til oljeboring i nord

ja 2

вигук

Походження

norrønt

Значення та вживання

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Приклад
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Приклад
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Приклад
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Приклад
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Приклад
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Приклад
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Приклад
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Приклад
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Приклад
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Приклад
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Приклад
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Фіксовані вирази

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja

sann 1

прикметник

Походження

norrønt sannr

Значення та вживання

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Приклад
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • gi et sannere bilde av noe
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Приклад
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Приклад
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Приклад
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Приклад
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Приклад
    • vær sann og tro mot deg selv

Фіксовані вирази

  • ikke sant
    1. brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    2. brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er

sann 2

прислівник

Походження

av sann (1

Значення та вживання

brukt som en slags bekreftelse eller forsikring etter et utsagn
Приклад
  • det er ikke så greit, sann;
  • akk ja, sann

Фіксовані вирази

  • hei sann
    1. brukt for å uttrykke munterhet, overraskelse, lystighet, fart eller lignende;
      jamfør hei (2, 2)
      • hei sann, dette gikk fort;
      • hei sann, hva er dette?
      • hei sann og hopp sann
    2. brukt som hilsen eller tilrop;
      hei (2, 1)
      • hei sann, hyggelig å treffe deg;
      • hei sann, mamma
  • oi sann
    brukt for å uttrykke overraskelse
    • oi sann, det hadde jeg glemt;
    • oi sann, han kjørte visst på rødt lys
  • pytt sann
    brukt for å uttrykke at en er likeglad eller at noe er lite viktig
    • men pytt sann, dette kan skje den beste;
    • pytt sann, det var verdt forsøket

ville 2

дієслово

Походження

norrønt vilja

Значення та вживання

  1. brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
    ønske
    Приклад
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • hun ville at du skal komme;
    • jeg vil hjem;
    • gjør som du vil;
    • nå vil jeg ikke mer;
    • jeg har villet dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • en villet fornærmelse;
      • dette er villet politikk
  2. brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
    forsøke å oppnå
    Приклад
    • hvor vil du med dette?
    • jeg vet ikke hva de vil oss;
    • hva vil dere her?
    • det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
  3. ha lyst til eller på;
    ønske
    Приклад
    • de verken kunne eller ville hjelpe oss;
    • vil dere ha litt kaffe?
    • jeg vil vite hvor du har vært;
    • nå vil jeg gå og legge meg;
    • hun vil gjøre det skikkelig;
    • når vil du møtes?
    • vi vil gjerne komme på besøk snart
  4. brukt om framtid: komme til å (1)
    Приклад
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det;
    • han vil klare seg helt fint;
    • det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
  5. brukt om tenkte tilfeller:
    Приклад
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du ha gjort?
    • hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
    • hva ville de tro om de så oss nå?
    • det ville vært trist om du ikke var der;
    • om hun bare ville elske meg tilbake!
  6. Приклад
    • steinen ville ikke rikke seg;
    • klokka vil ikke gå lenger;
    • det vil seg ikke for dem
  7. brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
    Приклад
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • ja, det vil jeg tro;
    • du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?

tja

вигук

Значення та вживання

uttrykk for tvil eller ettertenksomhet;
Приклад
  • tja, jeg vet sannelig ikke
  • brukt som substantiv:
    • bare få et tja til svar

ete

дієслово

Походження

norrønt eta

Значення та вживання

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Приклад
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Приклад
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Приклад
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Приклад
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Фіксовані вирази

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp

visst

прислівник

Походження

nøytrum av viss (1

Значення та вживання

  1. brukt trykksterkt: helt sikkert
    Приклад
    • visst er det sant;
    • visst har det blitt fint der;
    • ja visst!
    • jo visst!
    • nei visst!
  2. brukt trykklett: sannsynligvis, trolig, visstnok
    Приклад
    • det var visst i fjor;
    • det er visst sant
  3. brukt trykklett i ironiske uttalelser
    Приклад
    • han mente visst at jeg var farlig
  4. brukt trykklett om noe en nettopp er blitt oppmerksom på
    Приклад
    • det har visst begynt å regne;
    • det har jeg visst ikke tenkt på

Фіксовані вирази

  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette

dum

прикметник

Походження

norrønt dumbr ‘stum’

Значення та вживання

  1. som har eller er preget av liten forstand (1);
    Приклад
    • et dumt spørsmål;
    • dum som en sau;
    • fullt så dum er jeg ikke;
    • det var ingen dum idé!
    • du er ikke så dum, du!
    • det er det dummeste jeg har hørt
  2. lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
    Приклад
    • det var dumt av deg;
    • jeg var så dum å si ja

Фіксовані вирази

  • stokk dum
    med veldig liten forstand

kostbar

прикметник

Походження

fra lavtysk; eller tysk

Значення та вживання

  1. som koster mye;
    Приклад
    • et flott og kostbart hus
  2. som er mye verdt
    Приклад
    • kaste bort kostbare år av sitt liv
  3. om person: som er vanskelig å overtale eller få til å si ja;
    Приклад
    • gjøre seg kostbar;
    • være kostbar

Словник нюношка 85 oppslagsord

ja 1

іменник середній

Походження

norrønt

Значення та вживання

  1. det å seie ‘ja’ eller på annan måte uttrykkje samtykke, semje eller aksept
    Приклад
    • kviskre eit ja;
    • eg tek ja for eit ja;
    • få ja på tilbodet
  2. røyst (3) eller fleirtal av røyster for eit framlegg
    Приклад
    • det vart eit ja i uravrøystinga

ja 2

вигук

Походження

norrønt

Значення та вживання

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Приклад
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Приклад
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Приклад
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Приклад
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Приклад
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Приклад
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Приклад
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Приклад
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Приклад
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Приклад
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Приклад
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Фіксовані вирази

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja

sann 1

прикметник

Походження

norrønt sannr

Значення та вживання

  1. som samsvarer med det røynlege;
    korrekt, rett
    Приклад
    • ei sann historie;
    • seie som sant er;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • det er sant at bygget er rive;
    • prøve å gje eit sannare bilete av noko
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
    Приклад
    • det var sant, eg skulle på møte
  3. ekte, røynleg, verkeleg
    Приклад
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  4. i stadfestingar og eidar
    Приклад
    • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
  5. brukt i uttrykk for overrasking
    Приклад
    • nei, det er ikkje sant!
  6. truverdig, ærleg
    Приклад
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Фіксовані вирази

  • ikkje sant
    1. brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    2. brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
  • sant for dyden!
  • sant å seie
    ærleg talt
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

Noreg

власна назва

Походження

norrønt Noregr, Norvegr

Значення та вживання

  1. land (1, 2) i den vestlege og nordlege delen av Skandinavia
    Приклад
    • kongeriket Noreg;
    • Noreg har ein lang kyst;
    • ho kjem frå Noreg
  2. innbyggjarane i landet Noreg som heilskap;
    det norske folket
    Приклад
    • Noreg jublar for sigeren;
    • heile Noreg kjenner tekstane hans
  3. gruppe eller person som representerer Noreg i ein konkurranse, på eit møte eller liknande
    Приклад
    • Noreg møter Danmark til landskamp;
    • Noreg stemte ja til resolusjonen

sann 2

прислівник

Походження

av sann (1

Значення та вживання

brukt som ei slags stadfesting eller forsikring etter ei utsegn
Приклад
  • det er ikkje så greitt, sann;
  • akk ja, sann!

Фіксовані вирази

  • hei sann
    1. brukt for å uttrykkje glede, overrasking, lystigheit, fart eller liknande;
      hei (4, 2)
      • hei sann, dette gjekk litt fort;
      • hei sann, kven er dette?
      • hei sann og hopp sann
    2. brukt som helsing eller tilrop
      • hei sann, hyggeleg å treffe deg;
      • hei sann, pappa
  • oi sann
    brukt for å uttrykkje overrasking
    • oi sann, eg har visst gløymt brillene;
    • oi sann, det var visst raudt lys
  • pytt sann
    brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko ikkje er viktig
    • pytt sann, det gjer ikkje det grann;
    • men pytt sann, sånne tabbar skjer

vel 2

прислівник

Походження

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (2

Значення та вживання

  1. god, bra
    Приклад
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • gjere vel;
    • kome vel med;
    • alt vel med dere?
  2. nøye (2, 2), omhugsam
    Приклад
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. fullt ut;
    heilt klart;
    Приклад
    • det veit eg så vel;
    • sjå noko vel;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  4. i overkant (av);
    Приклад
    • dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
    • filmen var litt vel lang;
    • eg er vel tretti år no;
    • det var vel over førti gjester
  5. rett nok
    Приклад
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  6. brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
    Приклад
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • vel vel, då seier vi det slik
  7. brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Приклад
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells, vel!
  8. brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
    Приклад
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  9. brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
    Приклад
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel ikkje det du meiner?
  10. brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
    Приклад
    • vel heim i morgon!
    • vel blåst!
    • vel overstått bursdag!

Фіксовані вирази

  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
    • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!
  • vel så
    i same grad;
    like (4, 1)
    • fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
    • han har vorte vel så kjend som far sin
  • vel så det
    enda meir enn
    • han var 1,80 og vel så det
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser

det kan eg godt

Значення та вживання

brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
Sjå: god
Приклад
  • blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
  • skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
  • kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt

god

прикметник

Походження

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Значення та вживання

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Приклад
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Приклад
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Приклад
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Приклад
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Приклад
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Приклад
    • bli godt sliten
  7. Приклад
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Приклад
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Приклад
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Приклад
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Приклад
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
    Приклад
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Приклад
    • god jul!
    • god sommar!

Фіксовані вирази

  • det kan eg godt
    brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
    gjerne (2, 2)
    • blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
    • skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
    • kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    1. ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    2. vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    1. brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    2. brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld

stemme 2

stemma

дієслово

Походження

av stemme (1

Значення та вживання

  1. gje stemme (1, 3) i val eller avstemming;
    Приклад
    • ho stemde Høgre i stortingsvalet;
    • stemme ja
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Приклад
    • musikaren stemde gitaren;
    • han stemmer eit piano
  3. få i ei viss sinnsstemning
    Приклад
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • vere venleg stemd mot alle
  4. vere i samsvar med noko;
    vere rett
    Приклад
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje
  5. uttale ein språklyd med svingande stemmeband
    • brukt som adjektiv:
      • 'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde

Фіксовані вирази

  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • stemme i
    setje i med (å syngje eller spele)
    • heile salen stemde i på refrenget
  • stemme ut
    utelukke frå vidare deltaking
    • dei stemmer ut favorittane
  • vere stemd for
    ha hug til;
    føretrekkje
    • medlemene var stemde for det første forslaget

tortilla

іменник чоловічий

Вимова

tårtilˊja, tårtilˊla eller  tortilˊja, tortilˊla

Походження

spansk diminutiv av torta ‘kake’

Значення та вживання

  1. mjukt flatbrød laga av maismjøl eller kveitemjøl, opphavleg frå Mexico, gjerne ete samanrulla eller bretta med fyll av ulikt slag;
    lefse, lompe
    Приклад
    • torillaar med salat, kylling og guacamole;
    • dei hadde tortilla til fredagstacoen
  2. tjukk omelett med poteter, opphavleg frå Spania