Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

i ro og mak

Betydning og bruk

rolig, langsomt;
Sjå: mak, ro
Artikkelside

ro 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ró

Betydning og bruk

  1. det å være ubevegelig
    Eksempel
    • holde hendene i ro;
    • være i ro;
    • holde seg i ro noen dager
  2. Eksempel
    • legge seg til ro
  3. Eksempel
    • få ro til å lese;
    • ro og orden;
    • elevene kom til ro
  4. Eksempel
    • få ro i sjelen;
    • få ro på seg
  5. Eksempel
    • ta noe med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    gå til sengs;
    legge seg
  • i ro og mak
    rolig, langsomt
  • slå seg til ro
    • roe seg
      • han slo seg til ro for natta
    • bosette seg;
      oppholde seg
      • hun slo seg til ro i Frankrike
  • slå seg til ro med
    være fornøyd med;
    slå seg til tåls med
Artikkelside

mak

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt mak ‘gjøremål, mellomværende’, av lavtysk (ge)mak ‘høvelig’; beslektet med make (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • sitte i mak

Faste uttrykk

  • i ro og mak
    rolig, langsomt
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

i ro og mak

Tyding og bruk

smått og seint, roleg;
Sjå: mak, ro
Artikkelside

ro 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ró

Tyding og bruk

  1. det å vere urørleg;
    tilstand utan rørsle
    Døme
    • halde hendene i ro;
    • vere i ro
  2. Døme
    • leggje seg til ro
  3. Døme
    • få ro til å lese;
    • ro og orden;
    • elevane kom til ro
  4. Døme
    • få ro i sjela;
    • ikkje ha ro på seg
  5. Døme
    • ta noko med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    gå til sengs;
    leggje seg
  • i ro og mak
    smått og seint, roleg
  • slå seg til ro
    • roe seg
      • ho slår seg til ro for natta
    • busetje seg;
      opphalde seg
      • han slo seg til ro på garden
  • slå seg til ro med
    nøye seg, vere nøgd med;
    slå seg til tols med
Artikkelside

mak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mak ‘gjeremål, mellomvære’, av lågtysk (ge)mak ‘høveleg’; samanheng med make (1

Tyding og bruk

roleg lag eller måte;
Døme
  • sitje i mak

Faste uttrykk

  • i ro og mak
    smått og seint, roleg
Artikkelside