Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
323 результатів
Словник букмола
143
oppslagsord
i dag
прислівник
Значення та вживання
denne dagen
;
nå
Приклад
jeg har det så travelt i dag
;
kan vi møtes senere i dag?
det var vanligere før enn det er i dag
Сторінка статті
radikal
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
nydanning
av
latin
radix
‘rot’,
egentlig
‘som har med røttene å gjøre’
Значення та вживання
om (venstreorientert) person: som vil ha gjennomgripende og raske forandringer, særlig av sosiale og politiske forhold
;
ytterliggående
;
til forskjell fra
konservativ
og
moderat
Приклад
radikal
politikk
;
et radikalt syn på familien
;
kunstneren må ikke bli en kasteball mellom
radikal
samfunnsoppfatning og borgerlig estetikk
som etterledd i ord som
høyreradikal
salongradikal
venstreradikal
brukt som
substantiv
:
de
radikale
stemte for forslaget
grundig
,
dyptgripende
;
gjennomgripende
Приклад
en
radikal
forandring
;
forretningen opererer med noen
radikale
prisavslag
;
situasjonen er en
radikalt
annen i dag enn for tjue år siden
Сторінка статті
krank
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
krankr
;
fra
lavtysk
‘krum’
Значення та вживання
dårlig
,
skral
Приклад
kranke
tider
;
få en
krank
skjebne
syk
Приклад
jeg er
krank
i dag
Фіксовані вирази
uta blank, inna krank
om folk: med finere fasade enn innhold
Сторінка статті
tulle
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
rulle , svøpe, vikle
Приклад
tulle
tråden på snella
floke
Приклад
skjorta var tullet sammen som en liten ball
handle dumt
eller
planløst
;
rote omkring, surre, vase
Приклад
jeg har bare gått og
tullet
på jobben i dag
;
tulle
seg bort i noe ulovlig
ta feil, si noe dumt
Приклад
nei, nå
tuller
jeg visst
ikke mene alvor
;
tøyse, vase
Приклад
ikke hør på henne – hun bare
tuller
;
tulle
med jentene
Фіксовані вирази
tulle bort
kaste eller sløse vekk
tulle
bort penger
rote eller somle bort
tulle
bort nøklene
tulle seg bort/vekk
gå seg vill
de tullet seg bort i skogen
;
partiet har tullet seg vekk i politikken
tulle seg inn
sette seg fast
tauet tullet seg inn i propellen
pakke seg inn
tulle seg inn i et teppe
Сторінка статті
sur
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
súrr
Значення та вживання
med skarp smak
eller
lukt (som av sitron eller eddik)
;
til forskjell fra
søt
(1)
,
bitter
(
2
II
, 1)
og
salt
(
2
II)
Приклад
sure
plommer
;
rognebær er
sure
;
sure
oppstøt
;
sur
røyk
;
melka var blitt
sur
i kjemi
: som har egenskaper som en syre
;
som har en pH-verdi under 7
;
motsatt
basisk
Приклад
en
sur
løsning
;
sur
nedbør
;
sure
vassdrag
vannsyk
Приклад
sur
jord
kald og ruskete
;
råkald
Приклад
det er
surt
ute i dag
;
sur
vind
hard, stri, vanskelig
Приклад
gjøre livet surt for noen
brukt som adverb:
surt tjente penger
misfornøyd, mutt, gretten
Приклад
en
sur
gammel grinebiter
;
ingen
sure
miner
brukt som adverb:
se surt på noen
Сторінка статті
det kan jeg godt
Значення та вживання
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon
eller lignende
;
gjerne
(2)
;
Se:
god
Приклад
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt
;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt
;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
Сторінка статті
god
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Значення та вживання
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Приклад
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
;
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Приклад
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Приклад
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Приклад
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
:
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Приклад
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Приклад
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Приклад
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Приклад
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Приклад
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Приклад
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
:
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
:
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Приклад
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 7)
;
gjerne
(3)
Приклад
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Приклад
godt
nyttår!
god
jul!
Фіксовані вирази
det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon
eller lignende
;
gjerne
(2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt
;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt
;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Сторінка статті
slippe
,
sleppe
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sleppa
Значення та вживання
bli løs eller fri
;
få bevege seg fritt
Приклад
hun
slapp
ut av karantenen
;
de
slapp
fra forfølgeren
;
jeg
slipper
ikke fra hjemme i dag
;
han prøvde å
slippe
unna politiet
;
gislene ble
sluppet
fri
;
vi slipper ikke inn i bygget
;
varene har sluppet gjennom kontrollen
;
vi slapp tidligere på skolen i dag
bli fritatt eller spart for
;
bli kvitt
;
unngå
(1)
Приклад
de
slapp
lett fra ulykken
;
vi
slipper
å rydde i dag
;
jeg slapp heldigvis å betale full pris
;
de håper å slippe millitærtjenesten
glippe
(
1
I
, 1)
Приклад
fatet slapp ut av hendene mine
miste
eller
løsne taket i noe
;
la noe eller noen bevege seg fritt
Приклад
hun
slapp
koppen i gulvet
;
han
slipper
hunden løs
;
selja
slipper
barken
;
slipp meg!
sykdommen har sluppet taket
;
de
slapp
ham ut av fengselet
;
hun slapp sinnet løs
la seg gli
;
falle
Приклад
slippe
seg ned fra en gren
slutte å interessere
;
slutte å holde fast ved
Приклад
ideen ville ikke
slippe
meg
;
de ville ikke slippe samtaleemnet
bryte av
;
stanse
Приклад
vi begynner igjen der vi slapp
Фіксовані вирази
slippe av syne
ta øynene fra
;
ikke følge med på
jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
slippe opp for
gå tom for noe
;
bli lens for noe
vi har sluppet opp for melk
slippe seg
om småbarn: begynne å gå uten støtte
slippe til
få plass
;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slippe ut av seg
plumpe ut med (noe en ikke burde si)
som sluppet ut av en sekk
plutselig og voldsomt
uværet kom som sluppet ut av en sekk
Сторінка статті
dato
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
fra
latin
‘(det) som er gitt’, bøyingsform av
datum
Значення та вживання
(nummer for) viss dag (i måneden)
Приклад
på samme dato
;
en passende dato
;
datoen i dag
;
si en eksakt dato
;
finne en endelig dato til arrangementet
;
angi sted og dato
tid for
opprinnelse
Приклад
problemet er ikke av ny
dato
;
denne skikken er av gammel dato
Фіксовані вирази
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikke skjedd
;
med virkning fra dags dato
gå ut på dato
gå over
holdbarhetsdatoen
maten går ut på dato
;
melka har gått ut på dato for lengst
bli
foreldet
,
umoderne
eller
avleggs
slike holdninger er gått ut på dato
;
infrastrukturen har gått ut på dato
sette en dato
bestemme hvilken dag noe skal skje
sette en dato for bryllupet
;
arrangøren har ikke satt noen dato ennå
Сторінка статті
avleggs
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som ikke lenger er i bruk
;
gammeldags
Приклад
et
avleggs
klesplagg
;
et slikt synspunkt er håpløst
avleggs
i dag
Сторінка статті
Словник нюношка
180
oppslagsord
i dag
прислівник
Значення та вживання
denne dagen
;
no
Приклад
eg er så sliten i dag
;
kan du gjere det i dag?
i dag har nesten alle mobil
Сторінка статті
uhiren
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
i ulag
;
hiren
,
uopplagd
;
jamfør
u-
(
2
II
, 3)
Приклад
eg er så trøytt og uhiren i dag
Сторінка статті
dato
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
frå
latin
‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av
datum
Значення та вживання
(nummer for) viss dag (i månaden)
Приклад
på same dato
;
ein passande dato
;
datoen i dag
;
seie ein eksakt dato
;
finne ein endeleg dato til arrangementet
;
oppgje stad og dato
tid for
opphav
(1)
Приклад
problemet er ikkje av ny dato
;
ein tradisjon av gammal dato
Фіксовані вирази
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
gå ut på dato
gå over
haldbarheitsdatoen
vara har gått ut på dato
;
ete mat som har gått ut på dato
bli
foraldra
,
gammaldags
eller
avleggs
meiningar som har gått ut på dato
;
togskjenene har for lengst gått ut på dato
setje ein dato
bestemme kva dag noko skal skje
setje ein dato for bryllaupet
;
arrangøren har ikkje sett ein dato enno
Сторінка статті
avleggs
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som ikkje er i bruk lenger
;
gammaldags
Приклад
avleggs teknologi
;
slike haldningar er avleggse i dag
Сторінка статті
tulle
3
III
tulla
дієслово
Показати відмінювання
Походження
truleg
samanheng
med
islandsk
þyrla
‘kvervle’ og med
tville
Значення та вживання
vinde, vikle, sveipe
Приклад
tulle tråden på snella
;
han tulla kring ungen
;
dei tulla papir om varene
balle, pakke
;
fløkje
Приклад
tulle saman kleda
;
trådane har tulla seg saman
handle dumt
eller
planlaust
;
virre, rote, vase, surre
Приклад
tulle seg borti noko muffens
;
enn at vi tulla oss hit, da!
eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil
;
seie gale
Приклад
nei, no tullar eg visst
ikkje meine alvor
;
tøyse, fjase, skjemte
Приклад
eg tullar berre
;
tulle med jentene
vere uklar i hovudet
;
røre, fantasere
Приклад
liggje og tulle i ørska
kvervle
;
svinge seg rundt (i dans
til dømes
)
røre (noko) rundt
Приклад
tulle grauten
karde
falle (over ende)
Приклад
tulle i koll
syngje utan tekst
;
nynne, lulle, tralle
Фіксовані вирази
tulle bort
kaste eller sløse bort
tulle bort tida
rote eller somle bort
tulle bort nøklane
tulle seg bort/vekk
gå seg vill (
til dømes
i skogen)
hunden har tulla seg vekk i skogen
;
partiet tullar seg bort med politikken sin
tulle seg inn
setje seg fast
tauet tulla seg inn i propellen
pakke seg inn
tulle seg inn i eit pledd
Сторінка статті
sur
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
súrr
Значення та вживання
med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik)
;
til skilnad frå
søt
(1)
,
bitter
(
2
II
, 1)
og
salt
(
2
II)
Приклад
sure plommer
;
få sure oppstøytar
;
sur røyk
;
mjølka er vorte sur
i kjemi: som har eigenskapar som ei
syre
(
1
I
, 1)
;
som har ein pH-verdi under 7
;
motsett
basisk
Приклад
ei sur løysning
;
sur nedbør
;
sure vassdrag
vassjuk
Приклад
sur jord
kald og rusken
;
kvass
(
2
II
, 2)
Приклад
det er surt ute i dag
;
sur vind
hard, stri, vanskeleg
Приклад
surt slit
;
gjere livet surt for nokon
brukt som adverb:
surt tente pengar
misnøgd, mutt, gretten
Приклад
vere sint og sur
;
få sur kritikk
brukt som adverb:
sjå surt på nokon
Сторінка статті
syn
іменник
середній або жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sýn
;
same opphav som
sjon
Значення та вживання
evne til å sjå
;
synssans
Приклад
ha godt syn
;
dimmast på synet
det å sjå, få auge på
Приклад
ved synet av noko
;
få syn for segn
–
få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt
;
for syns skuld
–
på liksom
noko som ein ser
;
openberring
Приклад
det var eit trist syn
;
det var eit syn eg seint vil gløyme
noko særs
eller
merkeleg å sjå
;
vedunder
ho var så ven at det var eit syn
særleg
femininum: noko som viser seg for det indre auget
;
openberring
,
visjon
store syner openberra seg for henne
berre femininum
fleirtal
:
sanseville
,
synkverving
,
hallusinasjon
sjå syner
auge
(
1
I)
;
andlet
,
fjes
,
åsyn
Приклад
få sola midt i synet
;
sjå beint i synet på ein
;
seie det beint i synet på ein
oppfatning
,
synsmåte
Приклад
ha eit anna syn på saka
høve til å sjå,
sikt
(
2
II
, 1)
Приклад
det var godt syn i dag
høve i det heile
eg ser (meg) ikkje syn med
el.
på å gjere det
Сторінка статті
sleppe
2
II
sleppa
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sleppa
Значення та вживання
bli laus
eller
fri
;
få røre seg fritt
;
jamfør
sleppe
(
3
III)
Приклад
ho prøver å sleppe unna arbeidet
;
han slepp snart ut av fengselet
;
vi slepp ikkje inn på arenaen før klokka 20
;
dei har sloppe fri frå fangenskap
;
eg slapp heldigvis gjennom kontrollen
;
vi slapp tidleg frå skulen i dag
bli friteken eller spart for
;
bli kvitt
;
unngå
(1)
Приклад
dei slapp frå ulykka med mindre skadar
;
eg slepp å gå på butikken i dag
;
dei slapp å betale full pris for vara
;
han håper å sleppe lang kø
gleppe
(1)
Приклад
fatet slapp ut av hendene mine
Фіксовані вирази
sleppe opp for
gå tom for noko
;
bli lens for noko
vi har sloppe opp for mjølk
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
Сторінка статті
slektning
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
person som ein er i
slekt
(1)
med, særleg brukt om personar som ikkje høyrer til den aller næraste familien
Приклад
eg møtte ein fjern slektning i dag
kvar av fleire dyr eller planter som har visse felles trekk
i overført tyding: noko som har nært samband eller fellestrekk med noko anna
Приклад
den nye bilen er ein nær slektning av den modellen dei hadde før
Сторінка статті
slag
1
I
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
slag
Значення та вживання
(rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft
;
det å
slå
(
2
II
, 1)
;
bank
(
3
III
, 1)
,
kakk
(
2
II)
Приклад
slå harde slag med ei sleggje
;
gje eit slag med knyttneven
;
klokka slo tolv slag
;
eit godt slag med racketen
;
kvalen gjorde eit slag med sporden
som etterledd i ord som
hamarslag
knyttneveslag
det at noko eller nokon blir ramma (hardt)
;
(ufrivillig) kraftig støyt
;
dunk, dask
Приклад
falle og få eit slag i hovudet
jamn dunking frå noko
;
rytmisk samandraging
Приклад
slaga i maskinen
;
høyre slaga av bølgjene mot båtsida
;
hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
som etterledd i ord som
pulsslag
taktslag
trommeslag
lei hending som råkar brått og kraftig
;
ulykke
Приклад
å bli aleine er eit hardt slag
;
det var eit slag for heile familien
plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
Приклад
han har fått slag
;
døy av slag
som etterledd i ord som
heteslag
hjarteslag
hjerneslag
væpna kamp mellom fiendtlege styrkar
;
militær
trefning
Приклад
slaget på Stiklestad
;
vinne eit slag
;
slaget om byen
krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon
;
konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
Приклад
slaget om sjåarane
;
ho vann slaget om gullet
;
opposisjonen tapte slaget
einskild omgang av leik eller spel
;
parti
(5)
Приклад
eit slag krokket
;
skal vi ta eit slag kort?
ombretta kant på klede
Приклад
slaget på ei jakke
laustsitjande overplagg utan ermar
som etterledd i ord som
regnslag
rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning
;
baut
(2)
Приклад
båten tok eit slag opp mot vinden
;
gjere eit slag bortover golvet
råske eller væte på noko
Приклад
det har gått slag i handkleda
som etterledd i ord som
jordslag
spor
(
1
I
, 1)
,
far
(
2
II
, 1)
Приклад
sjå slag etter gaupe
om båtar: overgang mellom side og botn
;
kimming
(2)
brukt om samansetningar om noko som ein slår mot
;
i ord som
spikarslag
Фіксовані вирази
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
ha fritt slag
ha full handlefridom
i slag
i god form
han er verkeleg i slag i kveld
;
eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
med eitt slag
brått, plutseleg
mellom slaga
mellom to periodar med høg aktivitet
deltakarane kvilte mellom slaga
;
han tok ein matbit mellom slaga
på slaget
nøyaktig på tida
han stod på døra på slaget tolv
slag i slag
utan stogg imellom
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
Сторінка статті
1
2
3
…
18
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
18
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100