Bokmålsordboka
venn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en venn | vennen | venner | vennene |
Opphav
norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinneBetydning og bruk
- person en har et nært forhold til, kamerat
Eksempel
- skille mellom venn og fiende;
- jeg er ikke venner med deg lenger;
- bli venner igjen etter en krangel;
- gjøre seg til venns med en;
- være god venn med en;
- ha mange venner;
- en god venn av meg;
- barndomsvenn, omgangsvenn
- ved tiltale:
- den går ikke, vennen min;
- god dag, gamle venn!
- om dyr og lignende:
- katt og hund kan være gode venner
Eksempel
- få seg en ny venn
- særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
Eksempel
- Hauges venner;
- frie venner;
- pinsevenn
- litt. elsker (1), dyrker
Eksempel
- en sann venn av gode historier;
- barnevenn, bokvenn, dyrevenn