Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

huk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hok, huk ‘vinkel, hjørne’

Betydning og bruk

enkel overnattingshytte med tre vegger;
skur med halvtak;
jamfør gapahuk

huk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk hook

Betydning og bruk

hake (2, 1), særlig brukt ved lasting og lossing

huk 3

substantiv ubøyelig

Faste uttrykk

  • på huk
    med bøyde knær og baken ned mot hælene
    • sitte på huk;
    • hun satte seg ned på huk

huke 1

verb

Opphav

norrønt húka

Betydning og bruk

bøye kroppen nedover og framover (med bøyde knær og hofter)
Eksempel
  • huke seg ned;
  • huke seg sammen

huke 2

verb

Opphav

av huk (2

Betydning og bruk

  1. stikke eller hekte (hake, krok eller lignende) inn i ring eller annen åpning
    Eksempel
    • huke båtshaken i fortøyningsringen;
    • huke en nøkkel inn på nøkkelringen
  2. gripe eller dra til seg med hake, krok eller lignende
    Eksempel
    • huke fisken opp i båten
  3. få tak i;
    fakke, arrestere
    Eksempel
    • tyvene ble raskt huket

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    • om ting: hekte seg fast
    • om person: gripe tak for å holde seg fast

på huk

Betydning og bruk

med bøyde knær og baken ned mot hælene;
Se: huk
Eksempel
  • sitte på huk;
  • hun satte seg ned på huk

huksittende

adjektiv

Opphav

av huk (3

Betydning og bruk

med kroppsstilling som når en sitter på huk
Eksempel
  • arbeide i huksittende stilling
  • brukt som substantiv:
    • gå ned i huksittende

krukedans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krǿkidans

Betydning og bruk

dans der en sitter på huk og i rask takt setter vekselvis høyre og venstre fot fram

hook

substantiv hankjønn

Uttale

huk

Opphav

fra engelsk ‘hake, krok’

Betydning og bruk

kort, vannrett bokseslag med bøyd arm
Eksempel
  • gi noen en høyre hook

gapahuk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør huk (1

Betydning og bruk

enkelt ly (1 med (to vegger og) skråtak
Eksempel
  • overnatte i en gapahuk;
  • en gapahuk av granbar

Nynorskordboka 14 oppslagsord

huk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hok, huk ‘vinkel, hjørne, landtunge’

Tyding og bruk

  1. skarp kurve;
    djup vik;
    tverr sving
    Døme
    • vegen går i hukar
  2. høgt nes, berg som stikk fram (særleg ved havet)
  3. enkel hytte;
    skur med halvtak;
    jamfør gapahuk

huk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk hook

Tyding og bruk

krok til å dra store fiskar inn i båten med;

huk 3

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • på huk
    med bøygde kne og baken ned mot hælane
    • sitje på huk;
    • eg sette meg på huk

huke 1

huka

verb

Opphav

norrønt húka

Tyding og bruk

bøye kroppen nedover og framover (med bøygde kne og hofter)
Døme
  • huke seg ned;
  • huke seg saman

huke 2

huka

verb

Opphav

av huk (1

Tyding og bruk

  1. lage hukar (1;
    ta seg fram i tverre svingar
    Døme
    • vegen hukar seg fram etter lia
  2. stikke eller hekte (hake, krok eller liknande) inn i ring eller anna opning
    Døme
    • huke båtshaken i fortøyingsringen
  3. gripe eller dra til seg med krok, hake eller liknande
    Døme
    • huke fisken opp i båten;
    • huke til seg noko
  4. få tak i;
    fakke, arrestere
    Døme
    • bli huka for tjuveri;
    • endeleg greidde eg å huke deg!

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    • om ting: setje seg, hekte seg fast
    • om person: gripe tak for å halde seg fast

kruk

substantiv hankjønn

Opphav

av kruke

Tyding og bruk

  1. person som går krokete eller mykje bøygd;

Faste uttrykk

hykje, hyke

hykja, hyka

verb

Opphav

av huk (3

Tyding og bruk

  1. bøye, krøkje ned
  2. stå eller sitje ihopkropen
    Døme
    • han sit og hykjer;
    • han hykjer i knea

Faste uttrykk

  • hykje seg i hop
    setje seg på huk, krøkje seg saman

på kruk

Tyding og bruk

Sjå: kruk

på huk

Tyding og bruk

med bøygde kne og baken ned mot hælane;
Sjå: huk
Døme
  • sitje på huk;
  • eg sette meg på huk

hykje seg i hop

Tyding og bruk

setje seg på huk, krøkje seg saman;
Sjå: hykje