Розширений пошук

83 результатів

Словник букмола 40 oppslagsord

grade

дієслово

Походження

av grad (2

Значення та вживання

  1. ta bort grad (2, 1) på arbeidsstykke
  2. felle inn med grad (2, 2)

gradere

дієслово

Походження

fra middelalderlatin; av grad (1

Значення та вживання

  1. dele inn i grader (1, nivå eller steg;
  2. Приклад
    • gradere stønaden etter behovet
  3. stemple hemmelig
    Приклад
    • gradere dokumenter og opplysninger
  4. stige i grad i kampsport gjennom en test av ferdigheter
    Приклад
    • min datter skal prøve å gradere seg til svart belte i karate neste helg

Фіксовані вирази

  • gradert lønnstillegg
    lønnstillegg som øker i takt med lønnen

grad 1

іменник чоловічий

Походження

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Значення та вживання

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Приклад
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Приклад
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Приклад
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Приклад
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Приклад
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Приклад
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Приклад
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Фіксовані вирази

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader

grad 2

іменник чоловічий

Походження

av tysk Grat ‘bergrygg, ryggrad’

Значення та вживання

  1. skarp kant på et arbeidsstykke (etter sliping eller lignende)
  2. skrått innskåret kant på trestykke til innfelling

to 2

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt tvá, akkusativ til tveir

Значення та вживання

  1. grunntallet 2
    Приклад
    • han lot seg ikke be to ganger;
    • det skal vi bli to om
  2. skolekarakteren 2
    Приклад
    • han fikk 2 i norsk

Фіксовані вирази

  • legge sammen to og to
    trekke en enkel slutning
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • på to
    på bakbeina
    • bjørnen reiste seg på to
  • to–tre
    1. to til tre
      • arbeidet kan ta to–tre dager;
      • det er bare to–tre grader ute
    2. noen få
      • det var bare en to–tre personer på restauranten;
      • la meg tenke meg om i en to–tre minutter
  • være to om
    være to parter
    • de var to om å klare utgiftene

lengde

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt lengd, av lang

Значення та вживання

  1. avstand mellom to endepunkter;
    til forskjell fra høyde (2, 1) og bredde (1, 1)
    Приклад
    • lengde og bredde
  2. langt og smalt stykke av noe
    Приклад
    • kappe en stokk opp i lengder på 60 cm
  3. så lang tid som noe varer
  4. avstand fra nullmeridianen til et sted, målt i grader på ekvator;
    Приклад
    • Vardø ligger på 31° østlig lengde
  5. Приклад
    • hoppe lengde

Фіксовані вирази

  • i lengden
    i det lange løp;
    etter som tiden går
    • dette går ikke i lengden
  • stille lengde
    lengdehopp uten tilløp
  • strekke seg i lengden
    vokse seg høyere

to–tre

Значення та вживання

Se: to, tre
  1. to til tre
    Приклад
    • arbeidet kan ta to–tre dager;
    • det er bare to–tre grader ute
  2. noen få
    Приклад
    • det var bare en to–tre personer på restauranten;
    • la meg tenke meg om i en to–tre minutter

tre 2

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt þrír

Значення та вживання

  1. grunntallet 3
    Приклад
    • for tre uker siden;
    • tre meter høy;
    • tre gode venner;
    • de tre største byene i Norge
  2. skolekarakteren 3
    Приклад
    • han fikk 3 på eksamen

Фіксовані вирази

  • par–tre
    noen få
    • hun kjøpte et par–tre skjorter;
    • de siste par–tre dagene har jeg vært syk
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • to–tre
    1. to til tre
      • arbeidet kan ta to–tre dager;
      • det er bare to–tre grader ute
    2. noen få
      • det var bare en to–tre personer på restauranten;
      • la meg tenke meg om i en to–tre minutter
  • tre–fire
    1. tre til fire
      • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
      • det koster nok rundt tre–fire millioner
    2. noen få
      • har du en tre–fire minutter til overs?
      • de har vært der en tre–fire ganger

i middel

Значення та вживання

i gjennomsnitt;
Se: middel
Приклад
  • temperaturen har økt med en til to grader i middel over hele landet

så til de grader

Значення та вживання

brukt forsterkende;
veldig, innmari;
Se: grad
Приклад
  • han overdriver så til de grader

Словник нюношка 43 oppslagsord

gradere

gradera

дієслово

Походження

frå mellomalderlatin; av grad (1

Значення та вживання

  1. dele inn i grader (1, nivå eller steg;
    Приклад
    • gradere prestasjonane
  2. tillempe (i storleik)
    Приклад
    • gradere stønaden etter behovet
  3. stemple hemmeleg
    Приклад
    • dei graderte alle opplysningar og dokument
  4. stige i grad i kampsport gjennom ein test av kva ein kan
    Приклад
    • alle i karateklubben skal prøve å gradere seg før jul

Фіксовані вирази

  • gradert lønstillegg
    tillegg i løn som aukar i takt med løna

grad 1

іменник чоловічий або жіночий

Походження

av latin gradus ‘steg, trinn’

Значення та вживання

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Приклад
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Приклад
    • ei akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Приклад
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Приклад
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Приклад
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Приклад
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Приклад
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Фіксовані вирази

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg

varm

прикметник

Походження

norrønt varmr

Значення та вживання

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Приклад
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader varmare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Приклад
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Приклад
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Приклад
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Приклад
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Приклад
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Фіксовані вирази

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

toppmåling

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. måling (1 som viser den høgaste verdien av noko
    Приклад
    • toppmålinga viste over 25 grader
  2. meiningsmåling som viser kven eller kva som er mest populær
    Приклад
    • ny toppmåling for regjeringspartiet

stor

прикметник

Походження

norrønt stórr

Значення та вживання

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Приклад
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Приклад
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Приклад
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Приклад
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Приклад
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Приклад
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Приклад
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Приклад
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Приклад
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Приклад
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Приклад
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Приклад
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Приклад
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Фіксовані вирази

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen

ikkje stort over

Значення та вживання

ikkje særleg meir enn;
Sjå: stor
Приклад
  • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
  • det kan ikkje vere stort over 20 grader

lengd, lengde 1

іменник жіночий

Походження

norrønt lengd, av lang

Значення та вживання

  1. avstand mellom to endepunkt;
    til skilnad frå høgd (1) og breidd (1, 1)
    Приклад
    • måle lengda og breidda på eit rom
  2. stykke av noko langt og smalt
    Приклад
    • kappe ein stokk opp i lengder på 60 cm
  3. så lang tid som noko varer
  4. avstand frå nullmeridianen til ein stad, målt i grader på ekvator;
    Приклад
    • Vardø ligg på 31° austleg lengd
  5. Приклад
    • hoppe lengd

Фіксовані вирази

  • i lengda
    på lang sikt;
    etter som tida går
    • dette går ikkje i lengda
  • stille lengde
    lengdehopp utan tilfart
  • strekkje seg i lengda
    vekse seg høgare

skeiv

прикметник

Походження

norrønt skeifr

Значення та вживання

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Приклад
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Приклад
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Приклад
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Фіксовані вирази

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    1. på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    2. på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader

kald

прикметник

Походження

norrønt kaldr

Значення та вживання

  1. med låg temperatur;
    Приклад
    • friskt og kaldt vatn;
    • kjøle seg ned med kald drikke;
    • eg er kald på føtene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det tre grader kaldt ute;
    • det var kaldare i går enn det er i dag;
    • det var den kaldaste sommaren på 50 år
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Приклад
    • eit kaldt smil;
    • kalde auge
    • brukt som adverb:
      • han lo kaldt;
      • ho såg kaldt på meg
  3. Приклад
    • spelaren er kald framfor mål

Фіксовані вирази

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • gå kaldt nedetter ryggen på
    kulse, grøsse
    • filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • kalde fargar
    fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg

blå 2

прикметник

Походження

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Значення та вживання

  1. som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Приклад
    • blå himmel;
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå auge;
    • fryse så ein er blå i andletet;
    • slå seg både gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høgreorientert;
    til skilnad frå raud (2)
    Приклад
    • ei blå regjering;
    • vere politisk blå
  3. som er knytt til kulde og kuldegrader
    Приклад
    • strålande sol og blått føre;
    • det var blå grader og gnistrande skiføre
  4. brukt som substantiv: kuldegrad
    Приклад
    • det var 15 blå ute
  5. forsterkande: rein (3, 6), skir;
    berre
    Приклад
    • dei sprang på blåe livet
  6. Приклад
    • vere berre blåe barnet

Фіксовані вирази

  • bli blå for
    vere viss på ikkje blir noko av;
    ikkje lukkast i
  • blå resept
    resept for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • i det blå
    i det uvisse
    • ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå;
    • ombyggingsplanane er skotne ut i det blå