Bokmålsordboka
potens
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en potens | potensen | potenser | potensene |
Походження
fra tysk; av latin potentia ‘makt, kraft’Значення та вживання
- en manns evne til å utføre samleie;motsatt impotens
- i matematikk: produkt (5) av et antall like faktorer, for eksempel det å gange tallet to med seg selv tre ganger;jamfør grunntall (2) og eksponent (1)
Приклад
- to opphøyd i tredje potens er åtte (23 = 8)
- i overført betydning: grad, nivå
Приклад
- dette er oppspinn i ytterste potens