Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
fonem
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
phonema
‘lyd, stemme, tale’
;
av
fon
Betydning og bruk
i språkvitenskap: språklyd som har betydningskillende funksjon hvis den byttes om med en annen
;
til forskjell fra
allofon
og
fon
Eksempel
b
og
v
er forskjellige fonem på norsk
Artikkelside
tonem
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter mønster av
fonem, morfem
Betydning og bruk
tonegang som er karakteristisk for de fleste norske og svenske dialekter, og som skiller ellers likelydende ord fra hverandre
Eksempel
‘loven’ blir uttalt med
tonem
1 og ‘låven’ med
tonem
2
Artikkelside
språklyd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hver enkelt lyd som inngår i lydverket i et språk
;
fon
;
jamfør
fonem
Artikkelside
fonemisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder eller bygger på
fonem
;
til forskjell fra
fonetisk
Eksempel
fonemisk transkripsjon
Artikkelside
grafem
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
graphe
‘skrift’, etter mønster av
fonem
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: minste skrifttegn
eller
kombinasjon av skrifttegn med betydningsskillende funksjon
;
jamfør
fonem
Artikkelside
allofon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
alofoˊn
Betydning og bruk
i språkvitenskap
:
fon
som er en variant av et
fonem
;
språklyd som ikke er betydningsskillende
Eksempel
skarre-r og rulle-r er
allofoner
av fonemet r
Artikkelside
-em
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
og
nylatin
Betydning og bruk
etterledd i ord for minste byggekloss i ord som gjelder språklig analyse, der førsteleddet angir hvilken del av språket det gjelder
;
for eksempel
fonem
,
morfem
og
tonem
Artikkelside
segmentering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å dele i segmenter
dyrekroppens sammensetning av opprinnelig likeartede deler
i språkvitenskap
: deling av lydmassen i lydsegmenter
;
lydutvikling i ord slik at et nytt fonem blir utviklet
Eksempel
‘adle’ av norr ‘allir’ i sørvestlandske dialekter er en
segmentering
Artikkelside
segment
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
secare
‘skjære’
Betydning og bruk
del av et hele
Eksempel
sirkel
segment
, kule
segment
;
samfunnsforskerne deler samfunnet inn i
segmenter
navn på de (forholdsvis) like deler som visse dyrekropper er sammensatt av (
for eksempel
hos leddormer, leddyr og virveldyr)
i språkvitenskap
: utsnitt av talestrøm,
for eksempel
fon, fonem
Artikkelside
morfem
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
morphème
, etter mønster av
fonem
;
jamfør
morf
Betydning og bruk
i
språkvitenskap
: sett av
morfer
som har samme betydning eller funksjon
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
fonem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
‘lyd, røyst, tale’
;
av
fon
Tyding og bruk
i språkvitskap: språklyd som har tydingsskiljande funksjon om den blir bytta med ein annan
;
til skilnad frå
allofon
og
fon
Døme
b
og
v
er ulike fonem på norsk
Artikkelside
tonem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tone
(
2
II)
og
-em
;
etter mønster av
fonem
Tyding og bruk
tonegang, ordtone (i norsk og svensk) som skil elles like ord(grupper) frå kvarandre
Døme
stupet blir uttalt med tonem 1
;
stupe blir uttalt med tonem 2
Artikkelside
streng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strengr
Tyding og bruk
(utspent) snor, reip eller tråd
Døme
strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor
;
ha strengen på ei hes
;
dra nota etter strengen
som etterledd i ord som
bogestreng
gitarstreng
hesjestreng
løypestreng
i
overført tyding
: kjensle, stemning
Døme
spele på dei nasjonale strengene
;
røre ved dei såre strengene
tråd-
eller
snorliknande del av noko, i kropp eller plante
som etterledd i ord som
navlestreng
ryggstreng
sædstreng
fin sprut
;
stråle av væske
Døme
ein streng av mjølk frå spenen
;
etter tørken var fossen berre ein tynn streng
rekkje av teikn som blir handsama som ei eining
Døme
transkripsjonen er ein streng av fonem
Faste uttrykk
spele på mange strenger
vere allsidig
Artikkelside
allofon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
alofoˊn
Opphav
av
gresk
allos
‘annan’ og
I fon
Tyding og bruk
i
språkvitskap
:
fon
som er ein variant av eit
fonem
;
språklyd som ikkje er tydingsskiljande
Døme
rulle-r og skarre-r er allofonar av fonemet r
Artikkelside
segmentasjon
substantiv
hankjønn
segmentering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å segmentere
i
språkvitskap
: deling av lydmassen i
segment
(5)
;
lydutvikling i eit ord slik at det lagar seg eit nytt fonem
Døme
adle av norrønt «allir» i sørvestlandske målføre er ein
segmentasjon
Artikkelside
grafem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
graphe
‘skrift’, etter mønster av
fonem
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: minste skriftteikn som har tydingsskiljande funksjon
;
jamfør
fonem
Artikkelside
morfem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
morphème
, etter mønster av
fonem
;
jamfør
morf
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: sett av
morfar
som har same tyding eller funksjon
Artikkelside
fonemisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld eller byggjer på
fonem
;
til skilnad frå
fonetisk
Døme
fonemisk transkripsjon
Artikkelside
distinktiv
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
karakteristisk og markant
Døme
distinktive merke på høgre øyre
;
ein felles og distinktiv kulturell identitet
;
eit sterkt og distinktivt varemerke
i
språkvitskap
: tydingsskiljande
Døme
vi kan analysere fonem i distinktive drag
;
italiensk er eit eksempel på eit språk med distinktiv konsonantlengd
Artikkelside
-em
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
og
nylatin
Tyding og bruk
etterledd i ord for minste byggjekloss i ord som gjeld språkleg analyse, der førsteleddet seier kva side av språket det gjeld
;
til dømes
fonem
,
morfem
og
tonem
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100