Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

eksperiment

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin experiri ‘prøve’; jamfør ekspert

Betydning og bruk

  1. vitenskapelig forsøk der en tester hva som skjer under ulike forhold
    Eksempel
    • en teori basert på eksperimenter;
    • foreta et eksperiment;
    • et vellykket eksperiment;
    • et medisinsk eksperiment
  2. tiltak eller endring med uvisst utfall
    Eksempel
    • det er litt av et eksperiment og et vågestykke;
    • maktspillet er et risikofylt eksperiment

eksperimentere seg fram

Betydning og bruk

finne ut av ved å gjøre eksperiment (1);
Eksempel
  • eksperimentere seg fram til en ny oppskrift

eksperimentere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • eksperimentere på dyr
  2. prøve noe nytt;
    gjøre på nye måter
    Eksempel
    • ungdommer som eksperimenterer med rusmidler;
    • eksperimentere med nye formater
    • brukt som adjektiv
      • en eksperimenterende tilnærming;
      • eksperimenterende litteratur

Faste uttrykk

kryssing, krysning 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • kryssing av tog ved stasjonen;
  • vær forsiktig ved kryssing av veien;
  • eksperiment med kryssing av to musearter

vellykket, vellykka, vellykt

adjektiv

Betydning og bruk

som faller heldig ut, med godt resultat, som svarer til forventningene
Eksempel
  • en vellykket fest;
  • et vellykket eksperiment;
  • et vellykket menneske

eksperimentell

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin

Betydning og bruk

  1. som bygger på vitenskapelige forsøk;
    Eksempel
    • eksperimentelle metoder
    • brukt som adverb
      • bevise noe eksperimentelt;
      • gå eksperimentelt til verks
  2. som tar i bruk nye og utradisjonelle virkemidler
    Eksempel
    • eksperimentell kunst;
    • eksperimentell medisin

ekspert

substantiv hankjønn

Opphav

av latin expertus ‘erfaren’; jamfør eksperiment

Betydning og bruk

Eksempel
  • universitetets ekspert på tropiske sykdommer;
  • en politisk ekspert;
  • rådføre seg med en ekspert;
  • ekspertene er uenige

eksperimentator

substantiv hankjønn

Uttale

eksperimentaˊtor, i flertall eksperimentaˊtorer eller  eksperimentatoˊrer

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av eksperimentere

Betydning og bruk

person som utfører et eksperiment (1)

elevøvelse

substantiv hankjønn

elevøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

eksperiment (1) som elever gjør selv eller under veiledning av faglærer
Eksempel
  • obligatoriske elevøvelser i kjemi

forsøk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘søking mot et mål’; av forsøke

Betydning og bruk

  1. det å prøve (2, 3) å gjøre noe;
    Eksempel
    • la oss gjøre et forsøk;
    • det er forsøket verdt;
    • et forsøk på å være morsom
  2. det å teste noe vitenskapelig;
    det å prøve ut noe
    Eksempel
    • vitenskapelig forsøk
  3. i idrett: det å prøve å kvalifisere (2) seg;
    Eksempel
    • han ble slått ut i forsøket på 100-meter

Nynorskordboka 15 oppslagsord

eksperiment

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin experiri ‘prøve’; jamfør ekspert

Tyding og bruk

  1. vitskapleg forsøk der ein testar kva som skjer under ulike forhold
    Døme
    • gjere eit eksperiment;
    • eit psykologisk eksperiment;
    • delta i eit eksperiment
  2. tiltak eller endring med uvisst utfall
    Døme
    • dette blir litt av eit eksperiment;
    • ein allianse mellom partia vil vere eit spanande politisk eksperiment

eksperimentere

eksperimentera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eksperimentere med stoffet i ulike temperaturar
  2. prøve noko nytt;
    gjere på nye måtar
    Døme
    • eksperimentere med eit nytt konsept;
    • eksperimentere med fargar
    • brukt som adjektiv
      • ein eksperimenterande stil

Faste uttrykk

gjennomprøve

gjennomprøva

verb

Tyding og bruk

forske ut med eksperiment;
Døme
  • gjennomprøve eit medikament
  • brukt som adjektiv
    • ein gjennomprøvd taktikk

eksperimentere seg fram

Tyding og bruk

finne ut av ved å gjere eksperiment (1);
Døme
  • eksperimentere seg fram til meir miljøvenlege alternativ

kulinarisk

adjektiv

Opphav

frå latin , av culina ‘kjøken’

Tyding og bruk

som har med matlaging og kokekunst å gjere;
Døme
  • måltidet var ei kulinarisk nyting;
  • han driv med kulinariske eksperiment

elevøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eksperiment (1) som elevane gjer sjølve eller leidd av ein faglærar
Døme
  • obligatoriske elevøvingar i fysikk

eksperimentator

substantiv hankjønn

Uttale

eksperimentaˊtor, i fleirtal eksperimentaˊtorar eller  eksperimentatoˊrar

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av eksperimentere

Tyding og bruk

person som utfører eit eksperiment (1)

ekspert

substantiv hankjønn

Opphav

av latin expertus ‘røynd’; jamfør eksperiment

Tyding og bruk

Døme
  • ein økonomisk ekspert;
  • vere ekspert i kjernefysikk;
  • ekspertane åtvarar mot forslaget;
  • dei fremste ekspertane på området

eksperimentalvitskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vitskap som byggjer på eksperiment (1)

eksperimentell

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som byggjer på vitskaplege forsøk;
    Døme
    • eksperimentell forsking
    • brukt som adverb
      • undersøkje noko eksperimentelt
  2. som tek i bruk nye og utradisjonelle verkemiddel
    Døme
    • eksperimentell musikk