Avansert søk

116 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

døde

verb

Opphav

av

Betydning og bruk

Eksempel
  • døde sine lyster

verb

Opphav

norrønt deyja; beslektet med død (1

Betydning og bruk

  1. slutte å leve (2, 1)
    Eksempel
    • dø av kreft;
    • dø en naturlig død;
    • dø fra familien;
    • de døde i krigen;
    • hun døde ung;
    • folk døde som fluer;
    • planten døde fordi jeg glemte å vanne den;
    • jeg døde nesten av redsel
  2. slutte å være til;
    ta slutt;
    Eksempel
    • dyrearten dør ut;
    • tonene døde bort;
    • minnet om henne skal aldri dø

Faste uttrykk

  • ikke dø i synden
    ikke slippe uten straff
    • du får ikke dø i synden!

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som framstår livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    • avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    • oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    død slik en sild er når en trekker den opp av vannet;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt

olje 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin oleum ‘olivenolje’; beslektet med oliven (1

Betydning og bruk

  1. flytende stoff dannet av døde planter og dyr og vunnet ut fra dypere jordlag, brukt for eksempel til brensel og drivstoff;
    Eksempel
    • bore etter olje;
    • vi må skifte olje på bilen
  2. flytende fettstoff som utvinnes av planter eller dyr og brukes til for eksempel føde eller legemiddel
    Eksempel
    • animalsk olje;
    • vegetabilske oljer;
    • stek grønnsakene i olje
  3. Eksempel
    • bildet er malt i olje
  4. Eksempel
    • de har investert i olje;
    • han jobber i oljen

Faste uttrykk

  • gyte/helle olje på ilden
    gjøre raseriet eller konflikten større;
    gjøre vondt verre
    • ordene hennes har helt olje på ilden;
    • vedtaket vil gyte olje på ilden
  • gyte/helle olje på opprørt hav
    • helle olje på sjøen for å dempe bølgene
    • dempe en konflikt
      • løsningen kan gyte olje på opprørt hav;
      • rektor greide å helle olje på opprørt hav
  • den siste olje
    • sakrament i den katolske kirken som blir gitt til døende
    • de siste rådene og formaningene;
      en siste finpuss

falle/dø for morderhånd

Betydning og bruk

bli myrdet;
Eksempel
  • presidenten døde for morderhånd;
  • sønnen falt for morderhånd

påskedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i kirkelig tradisjon: dagen da Jesus stod opp fra de døde;
    dagen etter påskeaften
    Eksempel
    • første og annen påskedag
  2. dag i påsken
    Eksempel
    • hvor skal du være i påskedagene?

saprofytt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av sapros ‘råtten’ og phyton ‘plante’

Betydning og bruk

organisme som lever på råtnende eller døde rester av andre organismer
Eksempel
  • de fleste sopper er saprofytter

bort

adverb

Opphav

norrønt burt(u), brott(u), av í (á) braut (brott) ‘i vei’

Betydning og bruk

  1. fra et sted (der noen eller noe er) til et annet sted som ligger lenger unna;
    av sted, av gårde;
    til forskjell fra ned (1) og opp (1)
    Eksempel
    • reise bort;
    • gå dit bort;
    • jeg skal bort i kveld
  2. i en annen retning
    Eksempel
    • snu, vende seg bort
  3. ute av syne, vekk
    Eksempel
    • komme bort;
    • somle bort noe;
    • bort og gifte seg
  4. fra én persons eie til en annen person
    Eksempel
    • auksjonere bort noe;
    • låne bort noe;
    • bytte bort noe;
    • leie bort
  5. om gradvis opphør av noe:
    Eksempel
    • visne bort;
    • tonen døde bort

Faste uttrykk

  • bort i staur og vegger
    riv ruskende galt
  • bort i/borti natta
    meningsløst, helt galt, absurd
  • falle bort
    ikke gjelde mer; bli borte; dø
  • gjøre seg bort
    prestere dårlig;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • bli borte;
      forsvinne
    • besøke andre
    • (1)
      • hun gikk bort etter lengre tids sykdom
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • komme bort i
    • røre, snerte
    • bli innblandet i
  • love bort
    gjøre lovnad om å gi noe
  • rive bort
    få til å dø
  • se bort/vekk fra
    ikke ta hensyn til;
    ikke regne med;
    ignorere
    • se bort fra en regel;
    • du kan bare se vekk fra den siste regningen, den er betalt;
    • sett bort fra oss, hvem kommer på festen?

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel

oppstandelse

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. alminnelig forvirring;
    ståhei
    Eksempel
    • det ble stor oppstandelse da han dukket opp
  2. i bibelspråk: det å stå opp fra de døde
    Eksempel
    • Jesu død og oppstandelse

Nynorskordboka 40 oppslagsord

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som framstår livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    • avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    • i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    livlaus slik ei sild er når ein trekkjer ho opp av vatnet;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt

påskedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i kyrkjeleg tradisjon: dagen da Jesus stod opp frå dei døde;
    dagen etter påskeaftan
    Døme
    • første og andre påskedag
  2. dag i påska
    Døme
    • dei var på hytta i påskedagane

Kristus

eigennamn

Opphav

frå gresk Khristos ‘ den salva’

Tyding og bruk

i kristen tru: tittel på Jesus (1)
Døme
  • trua på Jesus Kristus;
  • tida etter Kristi fødsel;
  • Kristi atterkome

Faste uttrykk

  • etter Kristus
    etter Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    etter vår tidsrekning;
    forkorta e.Kr.
    • keiser Augustus døde i år 14 etter Kristus
  • før Kristus
    før Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    før vår tidsrekning;
    forkorta f.Kr.
    • Roma vart grunnlagd år 753 før Kristus

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • eit liv etter døden;
    • døme til døden;
    • trufast inn i døden;
    • li ein smertefri død;
    • geita er dauden nær
  2. personifisering av daude (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • dauden treffer oss alle;
    • bli innhenta av dauden
  3. Døme
    • dette blir min død;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (1)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død

oppstandelse

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det vart stor oppstandelse da hendinga vart kjend
  2. i bibelmål: det å stå opp frå dei døde;

portør

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk porter ‘bere’

Tyding og bruk

tilsett på sjukehus som transporterer pasientar og døde

nekrolog

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin , opphavleg ‘klosterbok med liste over døde’; jamfør -log

Tyding og bruk

artikkel i til dømes ei avis til minne om ein avliden

levande

adjektiv

Opphav

av leve (2

Tyding og bruk

  1. som lever;
    som er i live
    Døme
    • levande skapningar;
    • kvalen føder levande ungar;
    • dei har alltid levande blomstrar på bordet;
    • heldigvis kom vi levande frå brannen
    • brukt som substantiv:
      • levande og døde
  2. Døme
    • gje ei levande framstilling av noko
    • brukt som adverb:
      • dei er levande interesserte i moderne kunst
  3. framleis aktuell
    Døme
    • levande tradisjonar
  4. mogleg eller verd å leve i eller med
    Døme
    • her er ikkje levande

Faste uttrykk

  • ei levande legende
    ein person som er vorten ei legende (2) medan han eller ho framleis lever
    • politikaren er ei levande legende i partiet
  • i levande live
    • i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    • i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • ikkje ei levande sjel
    ikkje eit einaste menneske;
    ingen
    • eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
  • levande lys
    tent stearinlys
    • vi hadde fyr i peisen og levande lys
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • levande vekt
    vekt av eit husdyr;
    til skilnad frå slaktevekt
  • meir død enn levande
    berre så vidt i live
    • da dei fann henne, var ho meir død enn levande

identitet

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin identitas; av latin idem

Tyding og bruk

  1. det å vere identisk;
    fullstendig likskap
    Døme
    • fastslå identitet mellom to omgrep
  2. sum av element som gjev eit individ, eit samfunn eller liknande individualitet;
    Døme
    • søking etter eigen identitet;
    • nasjonal identitet
  3. namn, stilling og liknande til ein person
    Døme
    • fastslå identiteten til den døde

obdusering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • obdusering av døde dyr