Nynorskordboka
makt
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei makt | makta | makter | maktene |
Opphav
norrønt makt, frå lågtysk; samanheng med måtteTyding og bruk
- det å kunne bestemme over andre eller kunne styre ei utvikling;sterk innverknad;
Døme
- kunnskap er makt;
- ha makt over nokon;
- ta makta i landet;
- kome til makta;
- det står ikkje i mi makt å hindre det
- stat eller institusjon som har makt (1)
Døme
- ei nøytral makt;
- gå i teneste hos ei framand makt
- som etterledd i ord som
- statsmakt
- stormakt
- styresmakt
- verdsmakt
- kraft, styrke
Døme
- eg har inga makt i armane;
- bruke makt for å opne døra;
- ta i av all makt
- vald, tvang
Døme
- bruke makt for å oppnå noko;
- eg tok frå henne lommeboka med makt
- overnaturleg vesen
Døme
- gode og vonde makter
Faste uttrykk
- få/ha nokon i si maktfå eller ha råderett over noko eller nokon
- musikaren fekk publikum i si makt;
- ordføraren hadde tala i si makt
- ha ordet i si maktvere god til å uttrykkje seg
- setje makt bak nokotvinge fram noko
- ha vilje til å setje makt bok krava
- stå ved maktvere gyldig