Розширений пошук

71 результатів

Словник букмола 5 oppslagsord

іменник чоловічий

Походження

norrønt (akr)dái, jamfør norrønt nøytrum ‘dvale, ubevissthet’; beslektet med

Значення та вживання

slekt av ettårige planter i leppeblomstfamilien med blomster i tette kranser, regnes ofte som ugress;
Galeopsis

tournedos

іменник чоловічий

Вимова

turn(e)dåˊ

Походження

fransk av tourner ‘vende’ og dos ‘rygg’

Значення та вживання

liten skive indrefilet (1), stekt raskt på begge sider

vrangdå

іменник чоловічий

Значення та вживання

plante i slekta , med stivhåret stengel og blekrøde blomster, regnes som ugress;
Galeopsis bifida

do 1

іменник чоловічий

Вимова

Походження

fra italiensk på 1600-tallet brukt i stedet for ut (første tonen i en skala på seks toner med navn etter førstestavingene i en latinsk hymne brukt i sangøvelser) av velklangshensyn

Значення та вживання

første tone i durskalaen
Приклад
  • do re mi …

domra

іменник чоловічий

Вимова

dåˊmra

Походження

gjennom russisk; fra turkotatarisk

Значення та вживання

russisk strengeinstrument som ligner på lutt

Словник нюношка 66 oppslagsord

 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt (akr)dái, jamfør norrønt n ‘dvale, uvit’; samanheng med døy

Значення та вживання

slekt av eittårige planter i leppeblomfamilien med blomstrar i tette kransar, blir ofte rekna som ugras;
Galeopsis

da 2,  2

підрядний сполучник

Походження

norrønt þá

Значення та вживання

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjedde på eit tidlegare tidspunkt;
    på den tida (i fortida) som
    Приклад
    • da morgonen kom, regna det;
    • den dagen da han kom, var vi ikkje heime;
    • da han ikkje kom tilbake frå fjelltur, vart vi redde
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    sidan, ettersom
    Приклад
    • da eg er sjuk, kan eg ikkje kome;
    • da det ikkje regnar, kan vi gå tur

da 3,  3

прислівник

Походження

norrønt þá

Значення та вживання

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Приклад
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Приклад
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Приклад
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Приклад
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Приклад
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Приклад
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Приклад
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Фіксовані вирази

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer

på ville vegar

Значення та вживання

Sjå: vill
  1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
    Приклад
    • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
    • treffe på ein grevling på ville vegar
  2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
    Приклад
    • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
    • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

vindhol, vindhòl

іменник середній

Значення та вживання

  1. hol (2, 1) til å sleppe luft igjennom;
    Приклад
    • lage vindhol i det store banneret
  2. stad der det blæs mykje
    Приклад
    • den vesle odden er eit vindhol
  3. grop eller søkk med ufarbar is eller snø
    Приклад
    • ulykka hende då snøskuteren køyrde inn i eit vindhol
  4. sjøstykke med svært lite vind
    Приклад
    • seglbåten vart ståande fast i eit vindhol

vill

прикметник

Походження

norrønt villr

Значення та вживання

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Приклад
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Приклад
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Приклад
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Приклад
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Приклад
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Приклад
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Фіксовані вирази

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    • på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    • på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

vel 2

прислівник

Походження

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (2

Значення та вживання

  1. god, bra
    Приклад
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • gjere vel;
    • kome vel med;
    • alt vel med dere?
  2. nøye (2, 2), omhugsam
    Приклад
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. fullt ut;
    heilt klart;
    Приклад
    • det veit eg så vel;
    • sjå noko vel;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  4. i overkant (av);
    Приклад
    • dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
    • filmen var litt vel lang;
    • eg er vel tretti år no;
    • det var vel over førti gjester
  5. rett nok
    Приклад
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  6. brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
    Приклад
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • vel vel, då seier vi det slik
  7. brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Приклад
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells, vel!
  8. brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
    Приклад
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  9. brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
    Приклад
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel ikkje det du meiner?
  10. brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
    Приклад
    • vel heim i morgon!
    • vel blåst!
    • vel overstått bursdag!

Фіксовані вирази

  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
    • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!
  • vel så
    i same grad;
    like (4, 1)
    • fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
    • han har vorte vel så kjend som far sin
  • vel så det
    enda meir enn
    • han var 1,80 og vel så det
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser

velkomen 2, velkommen 2

прикметник

Походження

norrønt velkominn

Значення та вживання

  1. som ein set pris på å ha på besøk eller til stades
    Приклад
    • ynskje nokon velkomen;
    • alle er velkomne;
    • få gjestane til å føle seg velkomne
    • brukt i utrop:
      • velkomen til oss!
      • velkomen heim, guten min!
  2. som ein er svært glad for;
    Приклад
    • ei velkomen melding;
    • pausen var svært velkomen då han endeleg kom

sjå sitt snitt

Значення та вживання

sjå eit godt høve;
lure seg til;
Sjå: snitt
Приклад
  • det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe;
  • eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang

snitt 3

іменник середній

Походження

av tysk schneiden ‘skjere’; av lågtysk sniden

Значення та вживання

  1. det å snitte eller skjere av eller inn i noko;
    Приклад
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering;
    Приклад
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
  3. teikning eller skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Приклад
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei;
    Приклад
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt;
    • eleven har karakterar langt over snittet
  5. måte som noko er skore opp eller gjort på
    Приклад
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført tyding: måte som noko fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Приклад
    • ein kriminalroman av gammalt snitt;
    • denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
  7. bilete skore ut i tre;
  8. reiskap til å lage gjenge med;
  9. påfunn, knep (1), prette
    Приклад
    • finne på alle slags snitt

Фіксовані вирази

  • det gylne snittet
    todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
  • sjå sitt snitt
    sjå eit godt høve;
    lure seg til
    • det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe;
    • eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang