Artikkelside

Nynorskordboka

gruble

grubla

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å grublaå grublegrublargrublahar grublagrubl!grubla!gruble!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
grubla + substantivgrubla + substantivden/det grubla + substantivgrubla + substantivgrublande

Opphav

av lågtysk grubeln, opphavleg ‘grave’

Tyding og bruk

vere i djupe tankar;
tenkje grundig;
Døme
  • eg grubla lenge over det som hadde skjedd;
  • gå og gruble på vanskelege spørsmål
  • brukt som adjektiv
    • ein grublande romantikar