Avansert søk

1226 treff

Bokmålsordboka 615 oppslagsord

barn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt barn; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. avkom i første ledd etter mennesker
    Eksempel
    • barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødt barn
    Eksempel
    • føde et velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikke er voksen;
    person som ikke har nådd myndighetsalder
    Eksempel
    • glede seg som et barn;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • filmen er forbudt for barn
  4. person i forhold til en tros- eller åndsretning
    Eksempel
    • Guds barn
  5. umoden, naiv person
    Eksempel
    • han er et stort barn

Faste uttrykk

  • barn av sin tid
    person formet av tiden han eller hun lever i
  • brent barn skyr ilden
    en unngår å gjøre samme feilen to ganger
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gå med barn
    være gravid
  • ikke mors beste barn
    person med tvilsom karakter
  • Israels barn
    jødene
  • kjært barn har mange navn
    samme sak eller fenomen kan ha flere betegnelser
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen
  • sette barn på
    gjøre gravid
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • være bare barnet
    være svært ung
  • være med barn
    være gravid

stamme 3

verb

Opphav

norrønt stama; beslektet med stam (2 og stemme (3

Betydning og bruk

  1. tale støtvis, hakkende og usikkert ofte på grunn av nervøsitet eller lignende;
    Eksempel
    • bli nervøs og begynne å hakke og stamme
  2. tale støtvis og gjenta stavelser på grunn av talevanske
    Eksempel
    • barn som stammer, blir ofte ertet

stagge

verb

Opphav

beslektet med stadig og stødig

Betydning og bruk

  1. stanse, stoppe;
    hindre
    Eksempel
    • vi må stagge den negative utviklingen
  2. roe ned, berolige;
    få til å stilne
    Eksempel
    • stagge et skrikende barn;
    • entusiasmen hennes var ikke til å stagge

Faste uttrykk

  • stagge seg
    legge bånd på seg;
    begrense seg
    • jeg klarer ikke stagge meg når jeg ser sjokolade

tenåringsforelder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. forelder med barn i tenårene
    Eksempel
    • dele tips med andre tenåringsforeldre
  2. forelder som selv er tenåring
    Eksempel
    • en økning i antall tenåringsforeldre

tenårig

adjektiv

Betydning og bruk

som er mellom 13 og 19 år;
jamfør tenåring
Eksempel
  • en familie med tre tenårige barn

tanngave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gave til barn når de får eller feller den første tanna
Eksempel
  • få 20 kr i tanngave

tannfe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vesen som sies å komme med gaver til barn når de har felt en melketann

tantebarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

barn som en er tante til;
jamfør nevø og niese
Eksempel
  • hennes første tantebarn

tankeløs, tankelaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke tenker seg om;
    Eksempel
    • tankeløse barn
  2. som ikke er gjennomtenkt;
    Eksempel
    • en tankeløs ytring;
    • det var tankeløst av deg
    • brukt som adverb:
      • opptre helt tankeløst

syk, sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Betydning og bruk

  1. som lider av noe;
    Eksempel
    • bli alvorlig syk;
    • legge seg syk;
    • ligge syk;
    • et sykt barn;
    • syke dyr;
    • en syk plante
    • brukt som substantiv:
      • finne et tilbud for den syke;
      • besøke de syke
  2. Eksempel
    • være syk av hjemlengsel;
    • hun er syk etter å oppleve ting
  3. Eksempel
    • et sykt påfunn;
    • det er helt sykt å tenke tilbake på
  4. brukt som forsterkende adverb: umåtelig, kolossal, overlag
    Eksempel
    • en sykt bra konsert

Nynorskordboka 611 oppslagsord

barn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt barn; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. avkom etter menneske i første leddet;
    unge
    Døme
    • få barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødd barn
    Døme
    • fø eit velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikkje er vaksen (2, 1);
    person som ikkje har nådd myndigalder
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • av barn og fulle folk får ein høyre sanninga;
    • filmen er ikkje tillaten for barn
  4. person i forhold til ei trus- eller åndsretning
    Døme
    • Guds barn
  5. umogen, naiv person
    Døme
    • han er eit stort barn

Faste uttrykk

  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • brent barn skyr elden
    ein unngår å gjere same feilen to gonger
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gå med barn
    vere gravid
  • ikkje mors beste barn
    person med tvilsam karakter
  • Israels barn
    jødane
  • kjært barn har mange namn
    same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
  • vere berre barnet
    vere svært ung
  • vere med barn
    vere gravid

barne

barna

verb

Opphav

norrønt barna; av barn

Tyding og bruk

  1. gjere gravid
  2. få, fø barn

stamme 3

stamma

verb

Opphav

norrønt stama; samanheng med stam (2

Tyding og bruk

  1. tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
    Døme
    • bli nervøs og byrje å hakke og stamme
  2. tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
    Døme
    • barn som stammar, blir ofte erta

stagge 2

stagga

verb

Opphav

samanheng med stogge

Tyding og bruk

  1. stanse, stogge;
    hindre
    Døme
    • ho stagga inntrengjarane;
    • stagge gråten
  2. roe ned, døyve (1);
    få til å stilne
    Døme
    • stagge eit skrikande barn;
    • han var ikkje til å stagge

Faste uttrykk

  • stagge seg
    leggje band på seg;
    styre seg
    • når eg ser ostepop, klarer eg ikkje stagge meg

tenåringsforelder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. forelder med barn i tenåra
    Døme
    • dele tips med andre tenåringsforeldre
  2. forelder som sjølv er tenåring
    Døme
    • ei auking i talet på tenåringsforeldre

tannfe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vesen som ein seier kjem med gåver til barn når dei har felt ei mjølketann

tantebarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

barn som ein er tante til;
jamfør nevø og niese
Døme
  • ha mange tantebarn

tanngåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gåve til barn når dei får eller feller den første tanna
Døme
  • få pengar i tanngåve

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (3), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier

stemor

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

kvinne i høve til barn som ektefellen eller sambuaren hennar har frå tidlegare ekteskap eller forhold;
jamfør stebarn (1) og stefar