Bokmålsordboka
forholde
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å forholde | forholder | forholdt | har forholdt | forhold! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| forholdt + іменник | forholdt + іменник | den/det forholdte + іменник | forholdte + іменник | forholdende |
Походження
fra lavtysk og tysk ‘holde tilbake, holde fast på’Фіксовані вирази
- forholde seg
- oppføre seg
- forholde seg rolig
- være en sammenheng;
ha seg;
være (1, 7)- det forholder seg slik at sykdom henger sammen med livsstil
- forholde seg til
- ta stilling til;
ta hensyn til;
håndtere- forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn;
- en distansert måte å forholde seg til fakta på;
- vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner
- ha et bestemt forhold (4) til;
relatere til- tre forholder seg til seks som en til to