Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

bøyningsform, bøyingsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: bøyd (3 form (2) av et ord
Artikkelside

formspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. språk med (mange) bøyningsformer
  2. kunstnerisk form som uttrykksmiddel
    Eksempel
    • antikkens formspråk
Artikkelside

bøyningsmønster, bøyingsmønster

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ord med tilhørende bøyningsformer som blir satt opp som eksempel på hvordan en viss gruppe ord skal bøyes (3;
Artikkelside

lemma

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘antakelse, forutsetning’

Betydning og bruk

  1. form av ord som representerer alle dets bøyningsformer
  2. oppslagsord i leksikon eller ordbok
Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Betydning og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i måneden)
    Eksempel
    • på samme dato;
    • en passende dato;
    • datoen i dag;
    • si en eksakt dato;
    • finne en endelig dato til arrangementet;
    • angi sted og dato
  2. tid for opprinnelse
    Eksempel
    • problemet er ikke av ny dato;
    • denne skikken er av gammel dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • gå ut på dato
    • gå over holdbarhetsdatoen
      • maten går ut på dato;
      • melka har gått ut på dato for lengst;
      • spise mat som er utgått på dato
    • bli foreldet, umoderne eller avleggs
      • slike holdninger er gått ut på dato;
      • infrastrukturen har gått ut på dato;
      • dataprogrammet er utgått på dato
  • sette en dato
    bestemme hvilken dag noe skal skje
    • sette en dato for bryllupet;
    • arrangøren har ikke satt noen dato ennå
Artikkelside

supinum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av supinus, opprinnelig ‘bøyd bakover’

Betydning og bruk

  1. i latin: bøyingsform av verbet, brukt til å uttrykke formål eller hensyn
  2. i norsk: verbalform som sammen med hjelpeverbet ‘ha’ blir brukt til å lage de sammensatte temporaene presens perfektum og preteritum perfektum, og som har samme form som nøytrum av perfektum partisipp
    Eksempel
    • i setningen ‘hun har ødelagt sykkelen’ er ‘ødelagt’ supinum
Artikkelside

preteritumsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bøyingsform som et verb kan ha i preteritum
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

bøyingsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: bøygd (3 form (2) av eit ord
Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Døme
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Døme
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
    • gå over haldbarheitsdatoen
      • vara har gått ut på dato;
      • ete mat som har gått ut på dato;
      • denne mjølka er utgått på dato
    • bli foraldra, gammaldags eller avleggs
      • meiningar som har gått ut på dato;
      • togskjenene har for lengst gått ut på dato;
      • dette systemet er utgått på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno
Artikkelside

analogisk

adjektiv

Tyding og bruk

som viser, kjem av analogi
Døme
  • fortidsforma ‘eigde’ av ‘eige’ er ei analogisk bøyingsform;
  • ei analogisk slutning

Faste uttrykk

  • analogisk lovtolking
    bruk av ein rettsregel på eit tilfelle av same slaget som det lova skal ordne
Artikkelside

supinum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av supinus, opphavleg ‘bøygd attover’

Tyding og bruk

  1. i latin: bøyingsform av verbet, brukt til å uttrykkje føremål eller omsyn
  2. i norsk: verbalform som saman med hjelpeverbet ‘ha’ blir brukt til å lage dei samansette tempusa presens perfektum og preteritum perfektum, og som har same form som nøytrum av perfektum partisipp
    Døme
    • i setninga ‘ho har øydelagt sykkelen’ er ‘øydelagt’ supinum
Artikkelside

kasus 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin casus ‘fall’

Tyding og bruk

bøyingsform av substantiv, adjektiv og pronomen som syner tilhøvet til andre ledd i setninga
Døme
  • dei fire kasusa i tysk er nominativ, akkusativ, genitiv og dativ
Artikkelside

arkaisme

substantiv hankjønn

Uttale

arka-isˊme

Opphav

av gresk arkhaismos

Tyding og bruk

forelda bøyingsform, ord eller uttrykk
Artikkelside

klammeform, klammerform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyingsform i den offisielle rettskrivinga som ikkje kunne brukast i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som var sett i klammer i ordlista;
Artikkelside

sideform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ord- eller bøyingsform i den offisielle rettskrivinga for nynorsk i perioden 1917–2012 og for bokmål i perioden 1917–2005 som ikkje kunne brukast i lærebøker og offentleg administrasjon;
Artikkelside

a-form

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bøyingsform som endar på a;
jamfør a-ending
Døme
  • ‘bygda’ og ‘lita’ er a-former
Artikkelside

preteritumsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bøyingsform som eit verb kan ha i preteritum
Artikkelside
Side 1 av 2