Bokmålsordboka
supinum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et supinum | supinumet | supiner | supinasupinene |
Opphav
latin av supinus, egentlig ‘bøyd bakover’Betydning og bruk
- navn på bøyningsform av latinske verb
- i norsk og svensk grammatikk: verbalform i norsk som sammen med hjelpeverbet ha (2 blir brukt til å lage de sammensatte tempora perfektum og pluskvamperfektum, og som har samme form som nøytrum av perfektum partisipp