Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
149 результатів
Словник букмола
3
oppslagsord
attende
1
I
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
áttjándi
Значення та вживання
ordenstall til 18 (18.)
Приклад
Ludvig den
attende
–
Ludvig 18.
;
attende
mai
–
18. mai
Сторінка статті
attende
2
II
прислівник
Походження
opphavlig
att
(
eller
å
)
ende
Значення та вживання
tilbake
Сторінка статті
sigma
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
fra
gresk
Значення та вживання
attende bokstav i det greske alfabetet (σ, Σ)
i matematikk: stor bokstav (Σ) brukt som tegn for sum
Сторінка статті
Словник нюношка
146
oppslagsord
attende
прислівник
Вимова
-enˊde
Походження
opphavleg
att
(
eller
å
)
ende
Значення та вживання
tilbake
,
attover
Приклад
dei vart fort jaga attende
;
kome attende
om tid:
langt attende i tida
i
overført tyding
:
kome attende til ei sak
om tidlegare tilhøve
eller
tilstand som blir oppretta igjen:
tilbake
(3)
Приклад
krevje pengane attende
;
dra søknaden attende
om utvikling til ringare
eller
tidlegare tilhøve:
Приклад
folketalet går attende
;
det går attende med dei
att (på same staden)
Приклад
halde attende
i
overført tyding
: lenger bak
;
etter
(
2
II)
Приклад
stå attende
–
stå til atters
Сторінка статті
bakke
3
III
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
bakki
Значення та вживання
terrengskråning, særleg om sida av ein ås
eller
haug
Приклад
ein bratt bakke i vegen
;
gå opp bakken
;
huset låg oppi bakken
mark
(
1
I)
,
jord
Приклад
dette i bakken
;
miste noko i bakken
rygg på ymse bitjern
;
motsett
egg
(
1
I
, 1)
banke
(
1
I
, 2)
Фіксовані вирази
bere utfor bakke med
gå (sterkt) attende, bli svakare
;
gå ille
det ber utfor bakke med økonomien
;
livet gjekk utfor bakke etter ulykka
gå i bakken
ramle, falle i
bakken
(
3
III)
gå i bakken med eit smell
;
fleire stillas gjekk i bakken under stormen
leggje i bakken
bringe til liggjande stilling på bakken, takle
;
vinne over (i slåsting)
bli lagt i bakken av politiet
liten bakke
i skihopp:
normalbakke
på berr bakke
utan naudsynte ressursar
;
utan kunnskap
familien stod på berr bakke etter flaumen
;
politiet står på berr bakke i etterforskinga
setje på bakken
i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt
;
selskapet har vorte tvinga til å setje fleire pilotar på bakken
stor bakke
i skihopp: stor hoppbakke
;
storbakke
ta seg ein pust i bakken
ta seg ein pause
Сторінка статті
spore
3
III
spora
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
norrønt
spora
;
jamfør
spor
(
1
I)
Значення та вживання
sparke opp jorda
;
lage djupe
spor
(
1
I
, 1)
Приклад
hestane har spora opp marka
følgje spor
Приклад
spore ulven på snø
;
spore slekta si 200 år attende
;
årsaka til vanskane kan sporast langt attende
bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
Приклад
spore ei postsending
;
dei spora mobiltelefonen til den sakna
merke
(
2
II
, 2)
Приклад
det er tvillaust betring å spore
Фіксовані вирази
spore av
gå av
sporet
(
1
I)
toget har spora av
kome over på noko heilt anna
;
jamfør
avsporing
(2)
diskusjonen spora av
spore opp
leite etter og finne
;
oppspore
Сторінка статті
slå
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
slá
Значення та вживання
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Приклад
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Приклад
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Приклад
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Приклад
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Приклад
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Приклад
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Приклад
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
Приклад
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Приклад
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Приклад
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Приклад
slå ein tunnel
;
slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Приклад
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Приклад
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Приклад
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Приклад
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Приклад
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Фіксовані вирази
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
klubben slo frå seg i finalen
gje opp tanken på
dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
lynet slo ned i nærleiken
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
straffe
;
kjempe mot
skulen slo hardt ned på mobbing
redusere
sjåføren slo ned på farten
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
opne
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
slå opp i ordboka
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjere slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
om dør, vindauge og liknande: svinge utover
dører som slår ut
Сторінка статті
gå
1
I
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Значення та вживання
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Приклад
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Приклад
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Приклад
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Приклад
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Приклад
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Приклад
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Приклад
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Приклад
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Приклад
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Приклад
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Приклад
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Приклад
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Приклад
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Приклад
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Приклад
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Приклад
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Приклад
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Приклад
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Приклад
ølet går
bli vist (for tida)
Приклад
går det noko på kino?
ha som grunntone
Приклад
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Приклад
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Фіксовані вирази
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Сторінка статті
dra
,
drage
draga
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
draga
Значення та вживання
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Приклад
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Приклад
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Приклад
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Приклад
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Приклад
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Приклад
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Приклад
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Приклад
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Приклад
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Приклад
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Приклад
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Приклад
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Приклад
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Приклад
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Приклад
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Приклад
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Фіксовані вирази
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Сторінка статті
tre attende
Значення та вживання
seie frå seg
;
trekkje seg
;
Sjå:
tre
Приклад
leiaren trer attende før neste møte
Сторінка статті
tre
3
III
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
treden
;
av same rot som
trø
(
3
III)
Значення та вживання
gå med eitt eller nokre få steg
;
trø
(
3
III
, 1)
,
trå
(
3
III)
,
stige
(
2
II
, 1)
Приклад
tre fram i lyset
;
tre ut av rommet
;
han bad dei tre inn i stova
bli verksam i
;
byrje i
Приклад
snart trer ho inn i stillinga
;
forskrifta trer i funksjon på nyåret
kome eller bli brukt i staden for
Приклад
tre i staden for nokon
Фіксовані вирази
tre attende
seie frå seg
;
trekkje seg
leiaren trer attende før neste møte
tre av
i militæret: løys opp og forlat geleddet
tre av!
kan eg få tre av, kaptein?
tre fram
stige fram
tre fram frå dei bakre rekkjene
kome til syne
;
syne seg
det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
tre/trå i kraft
ta til å gjelde
;
bli sett i verk
lova trer i kraft 1. januar
;
forbodet har allereie trådd i kraft
tre inn
gå inn
tre inn i rommet
i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
tre saman
om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
Stortinget trer saman i oktober
tre støttande til
hjelpe til
barna tredde støttande til då mora vart sjuk
tre ut
gå ut
tre ut av skuggen
trekkje seg
tre ut av styret
tre ut av kraft
slutte å gjelde
lova trer ut av kraft over nyttår
Сторінка статті
trekkje
,
trekke
trekkja, trekka
дієслово
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
Значення та вживання
føre frå ein stad til ein annan
;
hale
(
3
III)
,
dra
(1)
Приклад
trekkje nokon inntil seg
;
trekkje
dyna over seg
;
trekkje garnet
;
han trekte føre gardina
;
hesten trekte ei vogn etter seg
flytte seg frå ein stad til ein annan
Приклад
trekkje seg unna
;
gjestane trekte inn i huset
;
kan de trekkje litt nærare kvarandre?
trekkje seg attende etter festen
;
trekkje ned til stranda
ta, suge eller lokke til seg
;
tiltrekkje
(1)
Приклад
støvlane
trekkjer
vatn
;
trekkje
frisk luft
;
store prisnedslag
trekkjer
kundar
;
popartisten trekte fulle hus
ta opp eller fram
Приклад
trekkje lodd
;
trekkje eit kort frå bunken
;
trekkje fram ein pistol
dra med seg
;
bringe inn i ein situasjon
Приклад
prøve å trekkje med seg fleire
;
bli trekt inn i ein krangel
kome fram til
Приклад
trekkje ei slutning
;
trekkje ei grense mellom jobb og privatliv
;
trekkje linjer mellom store hendingar
slutte å late gjelde
;
skrote
(2)
Приклад
trekkje forslaget til ny trasé
;
trekkje attende ei løyving
avgjere ved slump
Приклад
trekkje om kven som er vinnaren
;
bli trekt ut til å vere med
nøle medan ein snakkar
Приклад
ho trekte litt på det før ho sa noko
;
han sit og trekkjer på svaret
dra føremon av
;
utnytte
(2)
;
jamfør
trekkje/dra vekslar på
Приклад
trekkje på kompetansen til arbeidarane
i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Приклад
lat lutefisken
trekkje
i fem minutt
;
trekkje
kaffi
redusere mengd eller storleik
;
subtrahere
Приклад
trekkje
to frå fem
;
bli trekt for mykje i skatt
fare i flokk
;
vere på ferd
Приклад
reinen
trekkjer
til nye beiteområde
;
fuglane
trekkjer
sørover om hausten
gje
trekk
(
2
II
, 1)
, kjøle
Приклад
det
trekkjer
frå døra
;
omnen
trekkjer
dårleg
Фіксовані вирази
trekkje av
trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
trekkje fram
snakke om
;
nemne
(
2
II
, 2)
,
påpeike
trekkje fram eit interessant poeng
trekkje ned
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje opp
(4)
ungane gløymer å trekkje ned
trekkje om
setje eller sy
trekk
(
3
III
, 8)
på
trekkje
om den gamle sofaen
trekkje opp
stramme
fjøra
i ein mekanisme
trekkje opp klokka
endre seg til det verre
det trekkjer opp til storm
opne flaske med ein
opptrekkjar
kelneren trekte opp vinen ved bordet
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje ned
hugs å trekkje opp etter deg!
trekkje seg
ikkje vere med lenger
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje seg saman
gjere seg mindre og meir kompakt
;
krype saman,
krympe
(1)
kulda får blodårene til å trekkje seg saman
trekkje ut
vare lenge
;
gå på overtid
samværet trekte ut
Сторінка статті
trekkfugl
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
fugl som flyttar seg til varmare land i den kalde årstida
;
flyttfugl
Приклад
mange trekkfuglar kjem attende i mai
Сторінка статті
1
2
3
…
15
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
15
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100