Розширений пошук

69 результатів

Словник букмола 34 oppslagsord

aller

прислівник

Походження

norrønt allra, genitiv flertall av allr ‘all’

Значення та вживання

brukt forsterkende foran superlativ
Приклад
  • en aller helvetes karpokkers;
  • ikke så aller verst;
  • som aller snarest;
  • aller best, helst, mest, størst

Фіксовані вирази

  • aller nådigst
    som følge av noens raushet eller storsinn;
    under tvil
    • aller nådigst få tillatelse;
    • vi får aller nådigst komme inn
  • det aller helligste
    det innerste rommet i Salomos tempel, der paktens ark stod;
    i overført betydning, ofte spøkefullt: rom der det mest verdifulle oppbevares, sjefskontor eller lignende

ytterst

прикметник

Походження

norrønt ýztr,; jamfør ytre (2

Значення та вживання

  1. som er lengst ute;
    som ligger lengst borte (fra midten);
    Приклад
    • de ytterste holmer og skjær;
    • hudens ytterste lag;
    • sette seg på den ytterste stolen
    • brukt som adverb:
      • balansere ytterst på kanten;
      • sitte ytterst ute på neset;
      • ytterst hadde han genser
  2. av høyeste grad;
    sterkest, best, mest ekstrem
    Приклад
    • i den ytterste nød;
    • havne i det ytterste mørke;
    • disse synspunktene finner en bare på ytterste høyrefløy
    • brukt som adverb:
      • være ytterst forsiktig;
      • det er ytterst sjeldent at en ser nordlys så langt sør;
      • saken er ytterst alvorlig
  3. med mest ugunstig utfall;
    verst
    Приклад
    • i ytterste konsekvens går vi konkurs;
    • i ytterste fall må vi si opp flere ansatte

Фіксовані вирази

  • den ytterste dag
    verdens siste dag;
    dommedag (1)
  • sitt ytterste
    sitt aller beste;
    alt en makter
    • de gjør sitt ytterste for å bidra;
    • yte sitt ytterste
  • til sitt/det ytterste
    til grensen av det mulige;
    maksimalt
    • strekke seg til sitt ytterste;
    • presse maskinen til det ytterste

sitt ytterste

Значення та вживання

sitt aller beste;
alt en makter;
Приклад
  • de gjør sitt ytterste for å bidra;
  • yte sitt ytterste

slektning

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. person som en er i slekt (1) med, særlig brukt om personer som ikke tilhører den aller nærmeste familien
    Приклад
    • de er nære slektninger av oss
  2. hver av flere dyr eller planter som har visse felles trekk
  3. i overført betydning: noe som har nær forbindelse eller fellestrekk med noe annet
    Приклад
    • rent kunstnerisk er maleren en nær slektning av Munch

toppklasse

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

nivå med aller beste eller svært høy kvalitet
Приклад
  • utøvere i internasjonal toppklasse;
  • vin i toppklassen

toppidrett

іменник чоловічий

Значення та вживання

idrett (1) på aller høyeste nivå

hellig

прикметник

Походження

gjennom dansk, fra norrønt heilagr; beslektet med hel (2

Значення та вживання

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Приклад
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Приклад
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Приклад
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Приклад
    • i hellig vrede

Фіксовані вирази

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

aller helvetes

Значення та вживання

Приклад
  • en aller helvetes kar

av rang

Значення та вживання

blant de aller beste i sitt slag;
Se: rang
Приклад
  • en folketaler av rang;
  • en opplevelse av rang

aller første

Значення та вживання

før alt annet (i en rekkefølge);
Приклад
  • den aller første snøen

Словник нюношка 35 oppslagsord

aller

прислівник

Походження

genitiv fleirtal av norrønt allr ‘all’

Значення та вживання

forsterkande føre superlativ: av alle (alt)
Приклад
  • aller best, helst, mest, størst;
  • som aller snarastei snarvending

Фіксовані вирази

  • det aller heilagaste
    det høgheilage;
    skjemtande: (oftast) bestestova, kontoret til sjefen
  • ikkje så aller verst
    brukande;
    tilfredsstillande;
    tolleg bra
    • det gjekk ikkje så aller verst i tevlinga;
    • avlingane vart ikkje så aller verst

erte på seg stein

Значення та вживання

terge til den aller rolegaste blir oppøst;
Sjå: stein

ytst

прикметник

Походження

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Значення та вживання

  1. som er lengst ute;
    som ligg lengst borte (frå midten);
    motsett inst
    Приклад
    • bu på den ytste garden;
    • reise til dei ytste øyane;
    • sitje på ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • skrelle av det ytste skalet;
    • ta plaster på den ytste delen av fingeren
    • brukt som adverb:
      • balansere ytst på kanten;
      • han sat ytst på benken;
      • fiske ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. av høgste grad;
    sterkast, best, mest ekstrem
    Приклад
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud;
    • desse synspunkta blir rekna til ytste venstrefløy
  3. med mest ugagnleg utfall;
    verst
    Приклад
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i ytste fall kan han straffast med fengsel

Фіксовані вирази

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste

stein 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt steinn

Значення та вживання

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Приклад
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Приклад
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Приклад
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Приклад
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Приклад
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Приклад
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Фіксовані вирази

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig

slektning

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. person som ein er i slekt (1) med, særleg brukt om personar som ikkje høyrer til den aller næraste familien
    Приклад
    • eg møtte ein fjern slektning i dag
  2. kvar av fleire dyr eller planter som har visse felles trekk
  3. i overført tyding: noko som har nært samband eller fellestrekk med noko anna
    Приклад
    • den nye bilen er ein nær slektning av den modellen dei hadde før

toppklasse

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

nivå med aller beste eller særs høg kvalitet
Приклад
  • ein film i internasjonal toppklasse;
  • maten var i toppklassa

toppidrett

іменник чоловічий

Значення та вживання

idrett (1) på aller høgaste nivå

heilag

прикметник

Походження

norrønt heilagr; samanheng med heil (1

Значення та вживання

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Приклад
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Приклад
    • eit heilagt minne
  3. Приклад
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Приклад
    • i heilag vreide

Фіксовані вирази

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru

sjølvtitulert

прикметник

Значення та вживання

  1. som har ein tittel som ein sjølv har gjeve seg
    Приклад
    • han er sjølvtitulert ekspert i det aller meste
  2. som har same tittel som utgjevaren, særleg brukt om eit album med same namn som artisten
    Приклад
    • Beyoncé gav ut det sjølvtitulerte albumet ‘Beyoncé’

sjølvbergingshushald

іменник середній

Значення та вживання

hushald der familien sjølv produserer det aller meste av det han treng;