Bokmålsordboka
slektning
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en slektning | slektningen | slektninger | slektningene |
Значення та вживання
- person som en er i slekt (1) med, særlig brukt om personer som ikke tilhører den aller nærmeste familien
Приклад
- de er nære slektninger av oss
- hver av flere dyr eller planter som har visse felles trekk
- i overført betydning: noe som har nær forbindelse eller fellestrekk med noe annet
Приклад
- rent kunstnerisk er maleren en nær slektning av Munch