Nynorskordboka
domedag, dommedag
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein domedag | domedagen | domedagar | domedagane |
ein dommedag | dommedagen | dommedagar | dommedagane |
Opphav
av dom (1Tyding og bruk
- dag da Gud ifølgje kristen tru skal døme menneska før verda går under
- tidspunkt da noko tek slutt
Døme
- det vil bety domedag for energiverket
Faste uttrykk
- til domedagi det uendelege