Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1458 treff
Bokmålsordboka
713
oppslagsord
risikosport
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sport der utøverne utsetter seg for store farer
;
ekstremsport
(1)
aktivitet forbundet med risiko eller usikkerhet
Artikkelside
rikdom
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være rik
;
velstand, formue, overflod
Eksempel
vinne makt og
rikdom
det å inneholde store mengder av noe
Eksempel
rikdom på naturressurser
som etterledd i ord som
artsrikdom
idérikdom
naturrikdom
Artikkelside
replikere
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
replikasjon
Betydning og bruk
skape på nytt
;
gjenta, reprodusere
Eksempel
roboten kan replikere ny tekst ut fra store mengder data
;
i denne studien replikerte vi funn som var gjort tidligere
Artikkelside
ressurskrevende
,
resurskrevende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som krever store
ressurser
Eksempel
ressurskrevende industri
;
dagens teknologiske løsninger er ressurskrevende
Artikkelside
ressurs
,
resurs
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
resurˊs
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp igjen’
Betydning og bruk
mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
Eksempel
forvalte
ressursene
fornuftig
;
kommuner med små økonomiske ressurser
;
vi har store
ressurser
i vannkraften og oljen
;
kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
som etterledd i ord som
naturressurs
i flertall: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Eksempel
det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø
Faste uttrykk
fornybare ressurser
naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt
Artikkelside
brutalisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
béton brut
‘rå betong’
Betydning og bruk
stilart i arkitektur preget av store flater i betong
Artikkelside
brisling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bretling
‘stekefisk’,
,
jamfør
tysk
braten
‘steke’
;
omdannet med innvirkning fra
bred
Betydning og bruk
liten
sildefisk
med skarpe tagger langs midten av buken
;
Sprattus sprattus
Eksempel
fiske store mengder brisling
;
spise røkt brisling
Artikkelside
opplæringsmåte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
metode for å gi opplæring
Eksempel
denne opplæringsmåten har store fordeler
Artikkelside
oppofrelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å ofre seg
;
uselviskhet, uegennytte
Eksempel
holde noe i gang med store
oppofrelser
Artikkelside
oppslag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kunngjøring som er slått opp på en vegg
eller lignende
;
plakat
Eksempel
bekjentgjøre noe ved
oppslag
bred eller godt synlig omtale i media
Eksempel
saken fikk store oppslag i avisene
;
få stort
oppslag
i pressen
idé, begynnelse,
utkast
(1)
Eksempel
oppslag
til en interessant roman
det å slå opp
;
det å avslutte en avtale
;
oppheving
Eksempel
oppslag
av forlovelsen
på klær:
legg
(
3
III
, 1)
,
krage
(
1
I
, 1)
Eksempel
en jakke med store
oppslag
oppslagsord
Artikkelside
Nynorskordboka
745
oppslagsord
risikosport
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sport der utøvarane utset seg for store farar
;
ekstremsport
(1)
aktivitet som er forbunde med risiko eller uvisse
Artikkelside
rikdom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere rik
;
velstand, formue, overflod
Døme
vinne makt og rikdom
det å innehalde store mengder av noko
Døme
rikdom på naturressursar
som etterledd i ord som
artsrikdom
idérikdom
naturrikdom
Artikkelside
gut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
nederlandsk
guit
,
opphavleg
‘skrytande ung mann’
;
samanheng
med
gøy
(
3
III)
Tyding og bruk
barn av hankjønn
Døme
som gut var han vill av seg
;
både gutar og jenter
;
ho fekk ein gut
ung mann
;
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
;
mann som er del av eit fellesskap
Døme
han er berre guten enno
;
siger til dei norske gutane i hopp
som etterledd i ord som
gardsgut
tenestegut
i tiltale:
Døme
kom, gutar!
å nei, gut, den går ikkje!
Faste uttrykk
dei gamle gutane
veteranane
,
gamlegutane
dei store gutane
dei leiande på eit område
det er gut det
han er ein grepa kar
gutane på golvet
dei som arbeider på
grunnplanet
(
2
II)
i fabrikk eller annan arbeidsplass
gutane på skogen
brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
guten i seg
det barnlege, gutevorne
han har enno mykje av guten i seg
guten sin
grepa kar
han er jammen guten sin
Artikkelside
reserve
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
noko eller nokon som ein har i bakhand, og som kan brukast når det trengst
Døme
ha pengar i reserve
;
ha store reservar
;
vere reserve på A-laget
som etterledd i ord som
arbeidskraftreserve
valutareserve
militære stridskrefter som ikkje er i aktiv teneste
Artikkelside
representasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
representant
(1)
Døme
få representasjon i kommunestyret
samling av representantar
Døme
diplomatisk representasjon
selskapeleg arrangement i offisiell eller forretningsmessig samanheng
Døme
firmaet har store utgifter til representasjon
Artikkelside
ressurskrevjande
,
resurskrevjande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som krev store
ressursar
Døme
ressurskrevjande industri
;
sakene er store og ressurskrevjande
Artikkelside
ressurs
,
resurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resurˊs
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp att’
Tyding og bruk
mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
Døme
tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar
;
vi har store
ressursar
i Nordsjøen
;
vasskrafta har lenge vore ein viktig
ressurs
som etterledd i ord som
naturressurs
i fleirtal: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Døme
ha store menneskelege
ressursar
Faste uttrykk
fornybare ressursar
naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside
brutalisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
béton brut
‘rå betong’
Tyding og bruk
stilart i arkitektur prega av store flater i betong
Artikkelside
briljant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
briljanˊt
;
briljanˊgt
Opphav
av
fransk
briller
‘stråle’
;
same opphav som
briljant
(
2
II)
Tyding og bruk
edelstein tilslipt som to avkorta pyramidar med sams grunnflate og slipt i mange
fasettar
Døme
store briljantar i dronningkrona
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 75
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100