Avansert søk

95 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

stabsoffiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. offiser som tjenestegjør ved en stab (1)
  2. høyere offiser fra og med major (i Hæren og Luftforsvaret) eller orlogskaptein (i Sjøforsvaret) og oppover

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av samme art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen

daghavende

adjektiv

Opphav

jamfør jourhavende

Betydning og bruk

som har vakt, tjeneste (angitte dager)
  • brukt som substantiv:
    • snakke med daghavende

Faste uttrykk

  • daghavende offiser
    offiser som kontrollerer vakttjenesten i en militærleir og påser at reglene for ro og orden og lignende blir overholdt

øverstkommanderende 2

adjektiv

Betydning og bruk

om offiser: som har øverste kommando

øverstkommanderende 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offiser som har øverste kommando
Eksempel
  • øverstkommanderende for Nato-styrkene

yrkesoffiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • yrkesoffiser i Forsvaret

troppssjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offiser (1) som er leder for en tropp (1)

tøymester

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Zeugmeister; av tøy (2 med foreldet betydning ‘utrustning’

Betydning og bruk

våpenteknisk offiser ved en operativ eller høyere stab med ansvar for forsynings- og reparasjonstjeneste

daghavende offiser

Betydning og bruk

offiser som kontrollerer vakttjenesten i en militærleir og påser at reglene for ro og orden og lignende blir overholdt;

velferdsoffiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offiser som leder velferdstiltakene for soldatene

Nynorskordboka 47 oppslagsord

stabsoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. offiser som gjør teneste i ein stab (1)
  2. høgare offiser frå og med major (i Hæren og Luftforsvaret) eller orlogskaptein (i Sjøforsvaret) og oppover

daghavande

adjektiv

Opphav

jamfør jourhavande

Tyding og bruk

som har vakt, teneste (oppgjevne dagar)
  • brukt som substantiv:
    • snakke med daghavande

Faste uttrykk

  • daghavande offiser
    offiser som kontrollerer vakttenesta i ein militærleir

øvstkommanderande 1

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

offiser som har øvste kommandoen
Døme
  • øvstkommanderande for krigsmakta

yrkesoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • yrkesoffiser i Forsvaret

troppssjef

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser (1) som er leiar for ein tropp (1)

tøymeister

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Zeugmeister, av tøy (2 med forelda tyding ‘utrusting’

Tyding og bruk

våpenteknisk offiser ved operativ eller høgare eining med ansvar for forsynings- og reparasjonsteneste

daghavande offiser

Tyding og bruk

offiser som kontrollerer vakttenesta i ein militærleir;

maskinoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser som gjer teneste i maskinen på eit fartøy;
til skilnad frå dekksoffiser

marineoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser i Sjøforsvaret

frelsesarméoffiser, frelsesarmeoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser (3) i Frelsesarmeen