Розширений пошук

394 результатів

Словник букмола 189 oppslagsord

tid

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt tíð

Значення та вживання

  1. fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
    Приклад
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • arbeidet trakk ut i tid;
    • vi har ingen tid å miste;
    • tiden faller lang når en bare sitter og venter
  2. stund som noe varer;
    tidsrom;
    varighet
    Приклад
    • vi har heldigvis god tid;
    • får vi tid til å spise før vi går?
    • det tok lang tid å få jobben gjort;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
    • hun tok seg god tid på veien;
    • kan du ta tiden på meg?
    • jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
    • han kom i mål på en god tid;
    • dommeren blåste for full tid
  3. Приклад
    • vi gikk på skolen på samme tid;
    • tiden er inne for å gjøre noe nytt;
    • dette er ikke tiden for å klage;
    • det er tid for oss å gå;
    • min tid skal komme;
    • alt til sin tid;
    • det var på høy tid at du kom;
    • jeg fikk grå hår før tiden
  4. Приклад
    • i atten hundre og den tid;
    • opp gjennom tidene;
    • i svunne tider;
    • bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
    • det var tider det!
    • i tider som disse må vi stå sammen;
    • det går mot hardere tider;
    • det går mot lysere tider;
    • hun er tidenes største langrennsløper
  5. Приклад
    • norsk tid
  6. del av døgnet
    Приклад
    • i morgen på disse tider
  7. i grammatikk: tempus
    Приклад
    • verbets tider

Фіксовані вирази

  • alle tiders
    svært bra
    • vi fikk en alle tiders mulighet
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • barn av sin tid
    person formet av tiden han eller hun lever i
  • den tid den sorg
    brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
  • dra/hale ut tiden
    bruke lengre tid enn nødvendig;
    forhale, forsinke, trenere
    • spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
    • kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
  • du slette tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du slette tid for et talent!
  • du store tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du store tid for et syn!
  • for tid og evighet
    for all framtid
    • valget er tatt for tid og evighet
  • for tiden
    nå om dagen;
    forkortet f.t.
  • fordrive tiden
    få tiden til å gå;
    underholde seg
    • fordrive tiden med å strikke;
    • de spilte spill for å fordrive tiden
  • forut for sin tid
    lenger framme i utvikling enn samtiden
    • filmen var forut for sin tid
  • fra alders tid
    fra (svært) langt tilbake i tid
    • havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
  • fra arilds tid
    fra urgammel tid
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra tid til annen
    av og til
  • følge med i tiden
    være oppdatert på det som er nytt;
    henge med på hva som er moderne
  • før i tiden
    tidligere
    • før i tiden måtte barna arbeide
  • glemme tid og sted
    bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
    bli helt fortumlet
  • gå ut av tiden
  • hele tiden
    støtt og stadig;
    jevnlig, ofte
    • han avbryter hele tiden;
    • vi får ny kunnskap hele tiden;
    • hele tiden gnåler han om mer penger
  • i gammel tid
    før i tiden
  • i grevens tid
    i siste eller rette øyeblikk
    • komme i grevens tid
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i min tid
    da jeg var ung;
    da jeg var aktiv
    • dette ville ikke skjedd i min tid som leder
  • i/til rette tid
    på rett eller passende tidspunkt
    • vi kjøpte huset i rette tid;
    • han dukket opp til rette tid
  • i sin tid
    en gang, særlig i fortiden
    • forskeren som i sin tid oppdaget viruset
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for sent
    • vi kom fram i tide til middag;
    • husk å snu i tide
  • i tide og utide
    hele tiden;
    støtt og stadig
    • de kommer innom i tide og utide
  • i tidens fylde
    på det tidspunktet da tiden for noe er inne
  • kommer tid, kommer råd
    det kommer til å løse seg med tiden
  • korte tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
    • barna kortet tiden med å tegne
  • med tid og stunder
    med tiden;
    etter hvert;
    før eller senere
    • huset må med tid og stunder rives
  • med tiden
    etter hvert;
    litt etter litt
    • det går over med tiden
  • natters tider
    om natta
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide (2)
    • det er på høy tid å gå hjem;
    • det er på høy tid at vi tenker nytt
  • på lange tider
    på veldig lenge
    • jeg har ikke sett ham på lange tider
  • på lånt tid
    med svært lite tid som gjenstår
    • leve på lånt tid
  • på tide
    1. på rett tidspunkt;
      det at et tidspunkt er kommet
      • det er på tide å gå
    2. i siste liten;
      på høy tid
      • nå var det sannelig på tide at du kom hjem
  • på ubestemt tid
    i en ikke nærmere definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsatt reisen på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
    frist
    • betal regningen til rett tid
  • se tiden an
    vente og se
  • slå i hjel tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
    fordrive tiden
    • han slo i hjel tiden med en tur på kafé
  • somme tider
    en gang iblant;
    av og til
    • somme tider er jobben travel
  • svunnen tid
    gamle dager;
    fjern fortid;
    forgangen tid
    • minner fra en svunnen tid;
    • de drømmer om svunne tider
  • ta sin tid
    ta lang tid
    • det tok sin tid før alt var klart
  • ta tiden
    måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
    utføre tidtaking
    • han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
    • husk å ta tiden når du koker eggene
  • ta tiden til hjelp
    bruke den tiden som trengst;
    la være å forsere;
    vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
  • tiden leger alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
  • tidenes morgen
    universets begynnelse;
    starten av historien;
    noe som er uendelig lenge siden
    • han har jobbet her siden tidenes morgen
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
  • til alle døgnets tider
    både om dagen og om natta;
    hele tiden, støtt
    • det var fest og bråk til alle døgnets tider;
    • til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
  • til alle tider
    alltid
    • språkendringer har skjedd til alle tider;
    • hun strikket til alle tider
  • til enhver tid
    1. alltid, bestandig
      • vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
      • han prøver til enhver tid å prioritere familien
    2. når som helst
      • til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til sine tider
    av og til
  • til tider
    av og til;
    en gang imellom
    • til tider er jeg lei av jobben

hele tiden

Значення та вживання

jevnlig, ofte;
Se: hel, tid
Приклад
  • han avbryter hele tiden;
  • vi får ny kunnskap hele tiden;
  • hele tiden gnåler han om mer penger

uutslokkelig, uutslukkelig

прикметник

Значення та вживання

som ikke kan fylles, slokkes eller tilfredsstilles;
Приклад
  • ha en uutslokkelig tørst etter kunnskap

undervise

дієслово

Походження

etter lavtysk ‘vise til rette’

Значення та вживання

formidle kunnskap til;
lære
Приклад
  • undervise i fransk;
  • hun underviser studentene i grammatikk

tallforståelse

іменник чоловічий

Значення та вживання

forståelse av og kunnskap om tallsystem, regning og grunnleggende matematikk
Приклад
  • mangle grunnleggende tallforståelse

tørste 2

дієслово

Походження

norrønt þyrsta

Значення та вживання

  1. trenge væske
    Приклад
    • de tørster i varmen;
    • etter all saltmaten tørstet de etter vann
  2. i overført betydning: ha lyst på;
    lengte
    Приклад
    • tørste etter suksess;
    • folk tørster etter kunnskap

stø 3

прикметник

Походження

norrønt -stǿðr jamfør hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Значення та вживання

  1. som står eller hviler fast og godt;
    til forskjell fra ustø, vaklende
    Приклад
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell;
    • her må en være både nøye og stø på hånden
    • brukt som adverb:
      • stå støtt i vinden
  2. pålitelig og solid;
    Приклад
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. med god kunnskap eller ferdighet;
    Приклад
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • elevene var blitt ganske stø på matlaging
  4. Приклад
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens

kunst

іменник чоловічий

Походження

av lavtysk, opprinnelig ‘det å kunne’

Значення та вживання

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Приклад
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følelsesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Приклад
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunstnerisk virksomhet;
    Приклад
    • han har investert i kunst
  4. Приклад
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Фіксовані вирази

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det som det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig

vankunne

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt vankunni; av van-

Значення та вживання

mangel på kunnskap;
Приклад
  • gjøre noe i vankunne

vankundig

прикметник

Походження

norrønt vankunnigr; av van-

Значення та вживання

som mangler kunnskap;
som ikke har kjennskap til noe;

Словник нюношка 205 oppslagsord

vitende

іменник чоловічий

Походження

jamfør norrønt vitend ‘medvit, kunnskap’; av vite

Значення та вживання

det at ein veit eller har kjennskap til noko
Приклад
  • gjere noko med vitende og vilje;
  • handle mot betre vitende

Фіксовані вирази

  • med mitt vitende
    så langt eg veit

positiv 4

прикметник

Походження

gjennom fransk; frå latin positivus ‘sett, gjeven’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ha eit positivt syn;
    • stille seg positiv til;
    • eit positivt svar;
    • vere smilande og positiv
  2. som er betre enn venta;
    Приклад
    • dette resultatet var overraskande positivt
  3. rosande, oppmuntrande, byggjande
    Приклад
    • denne forfattaren har fått mykje positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendensar
  4. som blir vurdert som røynleg, sann (1, 1), faktisk (1)
    Приклад
    • positiv kunnskap
    • brukt som adverb: avgjort, heilt visst
      • eg veit det positivt;
      • det er positivt heilt feil
  5. som inneheld det ein har testa for, til dømes innan medisin og liknande
    Приклад
    • graviditetstesten var positiv;
    • testen gjev dessverre mange falskt positive resultat
    • brukt som substantiv:
      • løgndetektoren gjev uheldigvis ein del falske positivar
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussida
    Приклад
    • positive tal;
    • landet har for tida ein positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som straumen går ut frå

talforståing

іменник жіночий

Значення та вживання

forståing av og kunnskap om talsystem, rekning og grunnleggjande matematikk
Приклад
  • kartlegging av lesedugleik og talforståing

undervise

undervisa

дієслово

Походження

etter lågtysk ‘vise til rette’

Значення та вживання

formidle kunnskap til;
lære
Приклад
  • undervise elevane;
  • han underviser i fysikk

kjensle

іменник жіночий

Походження

norrønt kensla ‘attkjenning’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • merke ei pirrande kjensle i huda;
    • miste kjensla i handa
  2. (umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon;
    sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
    Приклад
    • ha skiftande kjensler;
    • ha varme kjensler for nokon;
    • politikaren spelar på kjenslene til veljarane;
    • glede er ei fin kjensle;
    • du må ikkje leike med kjenslene mine
  3. (evne til) medkjensle
    Приклад
    • eig du ikkje kjensler?
  4. synspunkt som ikkje byggjer på kunnskap;
    Приклад
    • ha ei kjensle av at kvelden blir bra;
    • eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av;
    • få kjensla av å bli sett av læraren

encyklopedi, ensyklopedi

іменник чоловічий

Вимова

ensyklopediˊ eller  angsyklopediˊ

Походження

gjennom latin; frå gresk ‘opplæring som omfattar heile krinsen av vitskapar’

Значення та вживання

stort oppslagsverk som i alfabetisk rekkjefølgje gjev ei omfattande oversikt over kunnskap på fleire fagområde;

kunnig

прикметник

Походження

norrønt kunnigr

Значення та вживання

  1. som har god kunnskap;
    som er dyktig
    Приклад
    • kunnig i lovene
  2. Приклад
    • gjere noko kunnig

seterbruk

іменник середній

Походження

jamfør bruk (2

Значення та вживання

Приклад
  • ha kunnskap om seterbruk i Noreg i eldre og nyare tid

suge 2

suga

дієслово

Походження

norrønt súga; samanheng med supe (2

Значення та вживання

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Приклад
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Приклад
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Приклад
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Приклад
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Приклад
    • å gå på skule syg

Фіксовані вирази

  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket

trumfe

trumfa

дієслово

Походження

av trumf

Значення та вживання

  1. i kortspel: stikke (2, 9) med eit trumfkort (1);
    spele trumf (1)
  2. i overført tyding: presse (2, 3), tvinge (2
    Приклад
    • trumfe gjennom framlegget trass i sterk motstand;
    • trumfe seg fram;
    • dei trumfar seg til å bli med
  3. i overført tyding; overgå (1)
    Приклад
    • kunnskap trumfar alt