Nynorskordboka
vitende
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit vitende | vitendet | vitende | vitenda |
Opphav
jamfør norrønt vitend ‘medvit, kunnskap’; av viteTyding og bruk
det at ein veit, har kjennskap til noko
Døme
- med vitende og vilje
Faste uttrykk
- med mitt vitendeså langt eg veit