Nynorskordboka
trumfe
trumfa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trumfaå trumfe | trumfar | trumfa | har trumfa | trumf!trumfa!trumfe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trumfa + substantiv | trumfa + substantiv | den/det trumfa + substantiv | trumfa + substantiv | trumfande |
Opphav
av trumfTyding og bruk
- i kortspel: bruke trumf (1)
- i overført tyding: presse (2, 3), tvinge (2
Døme
- trumfe gjennom framlegget trass i sterk motstand;
- trumfe seg fram;
- dei trumfar seg til å bli med
- i overført tyding; overgå (1)
Døme
- kunnskap trumfar alt