Bokmålsordboka
ustø
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| ustø | ustøtt | ustø | ustø |
| ustøe | ustøe | ||
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| ustøere | ustøest | ustøeste |
Значення та вживання
- som ikke står eller holdes stødig;
Приклад
- være ustø på foten;
- si noe med ustø stemme
- brukt som adverb:
- bordet står ustøtt
- som ikke har fullgode ferdigheter i noe
Приклад
- være ustø i rettskriving